|
Bjørnemoser
av
Bjørn Erik Halvorsen
Lameller er rillelignende, langsgående
utvekster på oversiden av en moses blad. Disse lamellene er
hovedkjennetegnet på Bjørnemosefamilien Polytrichales.
Utenom Bjørnemosefamilien er det bare en moseslekt i Norge som også
har slike lameller på oversiden av bladet. Det er slekten Aloina eller Tøffelmoser på norsk, som tilhører Begermosefamilien
Pottiales. Slike lameller ser
man lettest ved å ta et tverrsnitt av et moseblad og legge det under en
sterk lupe eller mikroskop. Men de markerer seg også ved at bladet blir
tykkere enn blad hos andre moser og bladene blir mindre gjennomskinnelige.
Av våre hjemlige moseslekter er det seks
som er utstyrt med slike lameller og tilsammen utgjør de 22 mosearter.
De er akrokarpe, det vil si at sporehuset vokser ut av toppen av skuddet
(mosen).
Navnet Bjørnemose har usikker opprinnelse. Den nedre delen av skuddet på storbjørnemose er ofte
rødbrun
og kan minne om bjørneragg. Ellers var det ikke uvanlig at bamsen
brukte denne mosen som underlag i hiet. I folkelig tradisjon ble storbjørnemosen
brukt som små sopelimer og gryteskrubber. Ellers sies det at bjørnemose
ble brukt som nødfôr i vårknipa, i og med at sporene i kapslene er
relativt rike på protein og fett.
Videre tar jeg for meg slekt for slekt på
de norske mosene som er utstyrt med lameller på oversiden av bladet.
Tøffelmoser: Meget små moser på
kalkrik naken jord i lavlandet (småtøffelmose kan også forekomme i
fjellet). Med innhulte blad, som minner om tøfler, og som øverst har
en “pels” av grønne celletråder. De enkelte artene skilles ved
mikroskopiske detaljer på bladkantceller og sporehus.
Aloina
brevirostris, småtøffelmose
Aloina
rigida, ranktøffelmose
Aloina
aloides, snutetøffelmose: Meget sjelden
Taggmoser: Vokser vanligvis på
jord, i skog eller langs veier og åkerkanter. Bladet er lansettformet
med tagget kantlist. Ofte utstyrt med sporehus som er avlange og noe bøyde.
Atrichum
undulatum, stortaggmose: Typisk ved sine tverrbølgede blad, 5-10 mm
lange, som er tagget helt til basen. Danner flate, løse tuer på
sandjord, leirjord eller muldjord, vanligvis i løvskog. Kan minne om en
palme med noe hengende blad når man ser den fra oven.
Atrichum
tenellum, småtaggmose: Blad er sjeldent tverrbølgede, de er mindre
(3-6 mm) og er bare tagget i den øvre halvdelen. På sand eller
torvholdig jord, f.eks. på tørrlagte strandkanter ved regulerte vann.
Grusmoser:
Oligotrichum
hercynicum, grusmose: Liten mose som bare blir 1-2 cm høy. Har noe
innbøyd bladkant. Sporehuset ligner på krukkemosens, men det har
opprette hår. Vokser på sand og grus og er typisk langs veikanter
innenlands og i fjellet.
Komagmoser: Små cm-høye moser i
glisne tuer. Bladspissen er skålformet med innbøyde kanter. Likner mye
på grusmose, men bladet er stilkomfattende. Sporehuset er spesielt ved
at det er bøyd ca. 90 grader og minner om en komage. Arktiske moser.
Psilopilum
laevigatum, storkomagmose: Fint tannede blad med 8-14 lameller. På
jord.
Psilopilum
cavifolium, småkomagmose: Blad uten tenner med 5-8 lameller. På
klipper.
Krukkemoser: På naken sur
sandjord. Minner om bjørnemosene, men sporehuset er rundt, og ikke
kantet som hos bjørnemosene. Bladene er ofte blåaktig grønne. De
enkelte artene skilles ved mikroskopiske detaljer.
Pogonatum
dentatum (P. capillare),
fjellkrukkemose: Vanlig langs vegkanter i fjellet.
Pogonatum
urnigerum, vegkrukkemose: Vanlig på sandgrunn (vegkanter) over hele
landet. Skuddene er ofte forgreinede.
Pogonatum
nanum, dvergkrukkemose: Sydlig utbredelse. Mindre enn vegkrukkemose.
Pogonatum
aloides, kystkrukkemose: Sydlig utbredelse. Skudd vanligvis
ugreinede.
Bjørnemoser: Ofte større og mer
iøyenfallende moser, med stor utbredelse. Det er ofte disse som vi i første
rekke forbinder med bjørnemose, og artene i denne slekta har derfor fått
æren av å få betegnelsen bjørnemose i navnet på norsk. Kantet
sporehus (fjellbjørnemose har rundt) skiller dem fra krukkemosene.
Polytrichum
alpinum, fjellbjørnemose: Rundt sporehus. Hovedsakelig i fjellet,
men finnes også i lavlandet.
Polytrichum
commune, storbjørnemose: Dette er den største av bjørnemosene og
skuddene kan bli flere decimeter lange. På myrer og tidvis oversvømte
områder kan den danne store, tildels tuelignende bestander. Denne mosen
har også blitt anvendt til små sopelimer og gryteskrubber.
Polytrichum
pallidisetum (P. deciperis),
skalpbjørnemose: En østlig mose som er svært sjelden på våre
kanter. Skilles fra mosene nedenfor på mikroskopiske detaljer på
lamellenes toppceller.
Polytrichum
formosum, kystbjørnemose: En rent grønn til mørkegrønn skogsmose
som er svært vanlig på våre kanter. Vokser på noe tørrere steder.
Vanligvis gule, blomsterliknende skåler på hannplanten. Mest typisk i
kyststrøk, men finnes også langt innover i landet.
Polytrichum
longisetum, brembjørnemose: Er vanskelig å skille fra f.eks. myrbjørnemose
og kystbjørnemose, men voksestedet er ofte sand- og grusholdig grunn nær
vann, f.eks. langs bekker. Hvis den har sporehus, tar man ikke feil av
den, for sporehusstilken (seta) kan være opp til 20 cm lang.
Polytrichum
sexangulare (P. norvegicum),
snøbjørnemose: Vokser på snøleier i fjellet.
Polytrichum
strictum, filtbjørnemose: Denne finnes på tuer i myrer, og det er
typisk at små røde pissemaur bygger tue i den.
Polytrichum
juniperinum, einerbjørnemose: Vokser på sure bergknauser og skrinn
sandbakke og skilles fra rabbebjørnemose ved at den har rødbrune
bladspisser. Vanligvis orange blomsterliknende skåler på hannplanten.
Vanlig over hele landet.
Polytrichum
piliferum, rabbebjørnemose: Vokser på sure bergknauser og skrinn
sandgrunn og har hvite bladspisser. Er også vanligvis noe mindre enn
einerbjørnemose. Vanlig over hele landet.
Polytrichum
hyperboreum, aurbjørnemose: Arktisk mose som minner noe om rabbebjørnemose,
men stammen er filtaktig av rothår.
Kilder:
Tomas Hallingbäck, Ingmar Holmåsen:
Mossor (ISBN 91-86448-11-0).
Hans Martin Jahns: De blomsterløse
landplanter
(ISBN 82-00-05817-4).
Arne Pedersen og Jørgen Vasshaug,
Naturen i farger,
Floraen II (ISBN 82-03-15842-0).
De norske navnene er i henhold til
resultat fra navnekomiteér
i regi av NBF.
|