Telemark Botaniske Forening

 

Førstesiden

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Toppen
 


Søterot  Foto: Grete Stendalen


Årets blomst i Telemark 2006:

Søterot Gentiana purpurea

 ”Vil du kalle meg søte,
skal eg skaden bøte.
Men, vil du kalle meg beiskrot,
så gjer eg inga bot.”

 TBF ønsker å ta opp igjen tradisjonen med ”Årets blomst”. Derfor dette gamle folkelige stevet.  I eldre tider var søterot en viktig medisinplante. Spesielt ble den benyttet mot fordøyelsesproblemer og magebesvær, men det er også beretninger om at det ble bruk som tobakk og som erstatning for humle i ølet (Kviteseid). Den eldste sikre referansen til denne planta i Norge er fra Absalon Pederssøn Beyer i 1567.

 I 2006 skal TBF ha fokus på utbredelsen av denne planta i Telemark. I Norge er Telemark sammen med nabofylkene kjerneområdet for denne plantas utbredelse i Skandinavia. Nå kunne man kanskje ha sagt Norge i steden for Skandinavia, for utenom Norge er den kun kjent fra én lokalitet i Härjedalen i Sverige. Ellers i verden fins den i Alpene, hvor den er vernet.

 Planta er ikke vernet i Norge. Dette kommer av at den i vårt utbredelsesområde er så vanlig at man stedvis går og vasser i den langs stiene. Men, siden den er så sjelden andre steder ønsker vi bedre å få oversikt over dens utbredelse i Telemark.

 Søterot er i dag ikke med i Floraatlas for Telemark, men vi ønsker å benytte denne anledningen til å få dens utbredelse kartlagt. Derfor vil den fra og med 2006 bli tatt inn som ny art i Floraatlaset. Derfor ønsker vi hjelp fra TBF’s medlemmer til dette.

 Hvordan skal dere rapportere dette inn? Dette gjøres til Bjørn Erik Halvorsen enten på E-post b-halvor@online.no  eller brev til adresse Utsikten 4, 3911 Porsgrunn. Vi ønsker så nøyaktige data som mulig:

-          Funnet/rapportert av hvem
-          Dato
-          Kommune
-          Verbal stedsangivelse
-          Hvis mulig: GPS eller kartkoordinater
-          Hvis mulig: Høyde over havet
-          Forekomstens størrelse

 Hvis forekomsten dekker et stort areal, bør dette komme fram i den verbale stedsangivelsen. Hvis det er en mindre, isolert lokalitet, må man etter beste evne forsøke å beskrive stedet, helst med koordinater og høydeangivelse, eller f.eks. ved himmelretning og avstand til kjente punkter i terrenget (en topp, et veikryss, et vatn, ...).

 Da vil jeg til slutt oppfordre så mange som mulig om å bidra i denne kartleggingen.

 Kilde: Ove Arbo Høeg, Planter og tradisjon, ISBN 82-00-08930-4.

 For Floraatlaskomitéen

Bjørn Erik Halvorsen