Turgruppa ville på utenlandstur igjen. Flere reisemål ble lansert tidlig på vinteren og valget falt på Hellas denne gangen. Når dette skulle vise seg å være et lykkelig valg skyldtes det flere ting. Det ene er at Trond og Gerd har vært i Hellas mange ganger og kjenner landet og kulturen best av oss. Så er det Einars suverene planlegging og turledelse – denne gangen overgikk han seg selv. Vi må heller ikke glemme Tronds stødige håndtering av økonomien og Rolf som alltid tar kokkeansvar. Dermed er det hvert fall enkelt for alle oss andre å dra på tur.

Vi ville ut på en av øyene og Aegina ble valgt på grunn av kort reiseavstand fra Athen. Før vi dro ut dit ville vi gå på Akropolis og se oss om i Athen. Einar fant fram til fire-fem store og fine utleievillaer på Aegina og så ble det holdt allmøte der vi ble enige om å gå for Villa Aelia, like utenfor landsbyen Perdiga.

I Athen hadde Einar leid oss inn i noen bra Airbnb-leiligheter hvor vi overnatta. Vi ble møtt på flyplassen av utleier og kjørt til døra i en minibuss. Det var blitt kveld og tid for middag. Einar hadde kartlagt noen spisesteder i nærheten og Trond valgte Grill House Vassilis. Einar loste oss fram med hjelp av Google Maps og snart satt vi ved et langbord og ble servert diverse greske småretter. Et
utmerket sted, og dattera i huset ga oss suveren service.

Einar lanserte to nyvinninger på denne turen:
Den ene var en lukka gruppe på WhatsApp der info og bilder kunne deles og hvor vi dessuten kunne dele posisjon når vi gikk hver for oss. En veldig kjekk greie som også har blitt benyttet etter at vi kom hjem. Fint å ha oversikt over hva slags fanteri folk driver med i helgene.

Den andre nyvinningen het Baggagement.com. Fredag kl. 08.30 dukket George opp med sin varebil og tok med seg alle koffertene for oppbevaring. De ble så utlevert på kaia i Pireus litt før avgang derfra. Et genialt konsept som gjorde at vi ikke trengte å drasse på noe bagasje denne første dagen. Frie og franke bega vi oss til fots mot Akropolis. Tanken var å spise frokost der, men her skjedde turens eneste glipp, for på Akropolis er det ingen spisesteder. Etter å ha svettet oss helt opp og kjøpt billetter måtte vi nå ned verdifulle høydemetre til museet, men her fikk vi til gjengjeld en flott frokost i svale omgivelser. Med nye krefter gikk vi opp igjen, men nå var det blitt steikvarmt (ca 37 grader) og det krydde av   turister. Det ble å gå i en eneste lang kø både ut og inn. Dette forringet opplevelsen ganske mye, men «been there, done that».

Etter lunsj nede i byen og en halvtimes gange til toget ble vi fraktet kollektivt til havna i Pireus. Noen fordrev tida med å gå litt rundt i området, mens andre fant seg en kafeteria. Båten gikk 16.50, men det var litt sjø og den gikk for sakte fart hele veien og brukte lang tid. På havna i Aegina ble vi møtt av vår hyggelige husvert Vasso og tre småsure drosjesjåfører som hadde venta på oss i 1 time. Det fikk de imidlertid ekstra betalt for. Så gikk det i rasende fart mot Perdiga. Skulle nesten tro de prøvde å kjøre inn forsinkelsen.

Villa Aelia var et funn og flottere har vi vel aldri bodd. Her var rett og slett alt perfekt. Reiseledere må ha noen privilegier og Marit og Einar fikk derfor velge rom først, deretter trakk vi andre lodd. Det
løste seg til alles tilfredshet. Her var det fem smakfulle rom med egne bad. Det var også ei stue og et lite kjøkken som vi ikke brukte, bortsett fra å koke vann til morrakaffen. Noen meter bortafor lå
nemlig neste hus som hadde et velutstyrt kjøkken og ei stue. Her var det også et stort utendørs svømmebasseng. Det var en nyinnkjøpt gassgrill til vår disposisjon og flere uteplasser. Stuene ble
aldri brukt, men uteplassene hadde vi mye glede av og utsikten utover havet var formidabel med solnedganger man bare kan drømme om.

Vasso tok med seg Trond og Rolf til landsbyen Perdiga som lå i gangavstand 15 minutter unna. De kom tilbake med mat, øl og vin, og så hadde vi en flott kveld i kjent stil.

Hver morgen gikk det en liten delegasjon til butikken og kjøpte frokostmat. Den første dagen på Aegina holdt vi oss i ro i heimen, solte oss, bada, leste og slappa av. Karen og Rolf gikk til Perdiga og utforsket mulighetene der. Selve landsbyen viste seg å være litt sliten, men det var plenty av bra restauranter nede ved havna. Det var helt på tampen av den greske ferien og det lå fortsatt mange båter ved kai, og feriefolket residerte i sine fritidsboliger i og rundt landsbyen. Om kvelden gikk vi dit og spiste middag, men hver dag, enten vi spiste hjemme eller ute, var det først «Ouzo-time» på uteplassen i sekstida.

Et par steinkast fra Aegina ligger den lille øya Moni som har en fin badestrand. Søndag formiddag tok vi båten dit og tilbragte dagen på hver vår solseng. Om kvelden var det igjen middag hjemme og nå ble grillen innviet.

Mandag var det tur til Aegina by. Vi gikk hver for oss, shoppa litt, spiste her og der, bada osv. Det var en koselig by, men det var såpass varmt denne uka at det frista mer å være ved stranda. Einar og Rolf
tok bussen til Aphaia tempelet og fikk dermed med seg en ekstra attraksjon.

Tirsdag valgte vi å gjøre forskjellige ting og nye strender ble utforsket. Rolf sto for dagens prestasjon da han gikk helt inn til Aegina langs den trafikkerte veien.

Onsdag var det litt kjøligere og mer vind. Kjersti og Arne gikk opp til en landsby som het Sfenrouri. Det var en lang marsj, men utsikten var flott fra det lille kapellet helt på toppen. Om kvelden gikk vi nok en gang i samlet tropp til havna i Perdiga og spiste middag.

Torsdag var avreisedag, men Rolf var på hugget og dro tidlig av gårde til Sfenrouri. Han var tilbake til frokost. Einar hadde ordna alt i forbindelse med hjemturen. Det var bare å la seg frakte med drosje, båt og fly. Det gikk uten problemer, men reisa var lang og vi var ikke tilbake på Lillehammer før over midnatt.

Konklusjonen er at Hellas ga mersmak, samt at det skal noe til å toppe Villa Aelia når det gjelder bolig.