15. - 18. august 2013
Deltakere: Rolf, Sven, Trond, Einar, Arne
Utpå kvelden var vi samlet i Hagen, grilla pølser og drakk øl. Det var en fin kveld og vi satt ute hele tida.
Fredag morgen regna det og skydekket hang lavt. Vi kjørte opp til Brunen og gikk inn til Vorfjellet (1209 m). Deretter fortsatte vi ned til Heggdalsvatnet, kryssa elva og fulgte T-merka sti ned til Navarsete. Standardnøkkelen hadde ingen av oss med, men vi fant ei hytte med overbygd veranda og her slo vi oss ned med nistepakka. Det hadde vært særdeles bløtt og gjørmete mesteparten av turen. Når vi nå fortsatte oppover fjellsida mot Jargolane var sti tørrere, så her var det riktig fint å gå. Hele denne turen er godt merka, men den siste biten ned til parkeringen rota vi litt før vi kom inn på rette stien.
Vi var ute i fem timer og synes vi hadde utnytta dagen på beste måte. Sven og Einar testa Lustrabadet, mens vi andre roa ned i Kårhagen.
Middagen om kvelden var utsøkt med andeconfit og dyr vin. Rolf og Arne satsa litt hardere enn de andre og sistnevnte mista etter hvert de fleste konsonantene.
Lørdag var det bedre vær (grått oppholdsvær). Konsonantene var tilbake, men Rolf og Arne hadde det litt tungt og i dag sto Vangsen (1757 m) på programmet. Dette er en av de flotteste utsiktstoppene i Luster og har stått på lista vår i flere år. Denne toppen hadde fortjent strålende vær, men det fikk holde slik det var og vi håpa at det skulle bedre seg utover dagen. Stein ville også være med, men måtte avvikle gjestene i hyttene sine først. Det ble derfor ikke start fra Vanndalen før kl. 12.30.
I den vestre enden av vannet kryssa vi elva på litt forskjellig vis og oppdaga at det nå er blitt ei varda rute som går oppover og innover før den runder opp i Åsenskaret. Etter neste stigning ser man toppen og den lå lett tilslørt. Den siste bratte snøeggen var litt glatt. I enden av denne tok vi til venstre og gikk nedenunder eggen et stykke før vi kløyv til topps. Utsikten kunne vært bedre, men den kunne også vært dårligere. Vi fikk vel sett det grøvste, og i slikt halvtåkete, surt vær, virka toppen mer alpin enn ellers. Vi brukte 2.15 t. opp.
Vi hadde ikke lyst til å gå den glatte snøeggen ned igjen og prøvde å komme oss ut på breen. Her ble det mye att og fram med klyving i bratt ur før vi fant en brukbar nedgang. Et stort isfelt nede på breen viste seg å være så glatt at vi ikke kunne passere, men måtte klyve opp til nederste delen av snøeggen igjen. Det ble altså litt tuklete, men deretter fulgte vi samme vei som vi kom opp.
Så var det ny middag med Stein som gjest og vi koste oss med lam indrefilet fra Annies på Ringebu. Denne kvelden ble det moderat feiring på oss alle og relativt tidlig til sengs.
Søndag var det ikke stort å få ut av. Det striregna, men det var ikke så farlig for vi var litt slitne i beina. Etter en lang frokost pakka vi oss ut og kjørte hjem uten å ha så mye som ett minutts oppholdsvær før vi nådde Lillehammer.