18. - 20. mars 2011
Deltakere: Einar, Rolf, Sven, Trond.
Neste morgen var det -24 grader, men dønn stille og etter at sola kom opp ble det merkbart varmere. Alle som hadde gått fra Vetåbua de siste dagene, hadde gått Trolløypa som var kjørt med sporsetter. Så da vi la ut sørover langs stauraløypa neste morgen, lå fjellet urørt og vi satte spor i ankeldjup, dunlett sne. Selv om det gikk lett, tok det sin tid å gå opp nye spor, og etter 3 timer rasta vi ved Saubua. Her var det kaldere inne enn ute, så vi rigga oss til ved inngangsdøra der sola tok godt. Deretter greit ned til Vetåbua der vi kom på oppkjørte spor igjen.
På Vetåbua ble det Bergensk fiskesuppe med noen skiver ost og en boks Vikingmelk. Vi kom oss avgårde igjen kl 15 og merket at sola var på hell. Slo fort fra oss tanken om å gå over Gopollfjellet og fulgte Trolløypa nedunder Gopollen. Da sola gikk ned ble det bitende kaldt i søkkene, slik at vi bare måtte gå på for å holde varmen. Ved Djupslia var det -20 da vi kom fram i mørkningen ca kl 18:30, og dette var faktisk en behagelig temperatur sammenlignet med det vi hadde opplevd nede på vannene.
Djupslia fikk vi for oss selv. Det gikk greit å få opp varmen og med en ankerdram og varm mat, ble tanken på slitet i bitende kulde skjøvet i bakgrunnen.
Søndag morgen var det fortsatt kaldt og pent vær, ca -18 grader. Det var kjørt dobbeltspor dagen før og ettersom sporene er litt for smale for fjellskiene og det dessuten ikke hadde vært noen som hadde gått før oss, så ble det veldig trått føre fram til Kjeiken. Derfra gikk det bedre. Stående rast ved Rognhaugen. Her ble vi oppmerksomme på en liten plakat som orienterte om en ny kafé ved Lienden. Vi bestemte oss for å gå dit, selv om det ble en liten omvei. Her er det et seterfjøs som nylig var blitt isolert og hadde fått plass til en del gjester. De hadde åpnet for første gang dagen før og skal ha åpent lørdag/søndag i tillegg til vinterferie og påske. Med vafler, pizzarull og cola innabords gjorde vi oss klare for de siste kilometrene. Da vi kom opp til løypa fra Pellestova til Indre Reina, fortsatte vi i likhet med året før, rett over til løypa på Nevelfjellsida. Litt tung brøyting, men til gjengjeld var det utrolig godt og varmt i sola. Nedover i Nordseterløypa var det stykkevis kaldt og etter at sola forsvant bak åsen ble det en kald fornøyelse å rusle det siste stykket hjem med skia på nakken. Borte bra, men hjemme best --