       |
Sven hadde et vondt kne og ble hjemme, men vi andre fylte bilen til Trond og reiste til Høyheimsvik etter jobb på fredag. Værmeldinga var ikke lovende, men en eller annen tur skulle vi nok få til. Det var mørkt da vi kom fram, men snart satt vi benket med vin og sigarer.
Etter frokost lørdag dro vi opp i Vigdalen. Her gikk vi først inn til Vigdalsstøl og fortsatte videre på T-merka sti mot Fivla. Langt nede i Dalsdalen kunne vi se grønne jorder og tok en liten avstikker i retning Kilen for å se på Bisperøysa før vi fortsatte mot Fivla. Været var egentlig ikke så ille og vi bestemte oss for å gå til topps på Fivlenosi (1466 m) med en gang. Før vi kom så langt gruffa det seg til og vi brukte GPS for å finne toppen. Underveis slo vi av en prat med tre rypejegere. To av dem var brødre og hadde feriert i Vigdalen siden de var små. Det føltes egentlig litt drøyt opp til topps og der var det regn, vind og skodde, så det var ikke noe blivende sted. Vi satte fort kursen nedover igjen og oppdaga nå at vi hadde klart å velge den bratteste veien til topps. Ned igjen fant vi hvert fall en langt bedre trasé. Det var nå vedvarende småregn og vi trakk inn i den øverste hytta til Luster turlag for å spise nista. Deretter tok vi korteste veien ned til bilen. Ikke før hadde vi fått satt oss inn i den, så kom regnet for alvor og snart pøste det ned. Da var vi tilbake i Kårhagen og kunne kose oss med indrefilet av lam og diverse andre godsaker. Det føltes fortjent, for med en seks timers tur syntes vi at vi hadde brukt dagen. Søndag regna det fortsatt. Vi pakka oss ut etter frokost og kjørte opp til Harastølen og Sanatoriet. Ut av skodda dukket den kjempesvære murbygningen fram og virka mer dyster og forlatt en noensinne. Vi fant en åpen dør og tok oss inn. Det var en spesiell opplevelse, også for Arne som aldri hadde vært innafor tidligere. Forfallet er kommet langt både ut og inne. Slarken har bedrevet hærverk i stor stil og det ser ganske ille ut. Det var i det hele tatt litt uhyggelig å bevege seg rundt der inne. Ikke noe man hadde gjort aleine og det var egentlig godt å komme ut i frisk luft og liksom kunne puste friere. Været innbød ikke til noen form for turgåing. Under et garasjetak bytta vi fra turutstyr til vanlige klær før vi kjørte ned igjen. Neste avstikker var opp i Dalsdalen. Dette er en lukket og idyllisk dal der tida liksom har stått stille. Regnet ga seg og været lettet. Vi kjørte så langt veien gikk og spaserte opp til Kilen. Den innerste garden er beitemark for værer og det sto en advarsel mot å gå inn dit. Dermed droppa vi det. Siste stopp var Skåri. Vi prøvde først å finne et spisested i Skjolden, men der var alt stengt. Dermed ble det litt ost og kjeks på parkeringsplassen før den lille spaserturen oppover gardsvegen. Geir Vetti var ikke hjemme, men vi kikka oss omkring på det fantasiske gardsanlegget han har bygd opp her. Dermed hadde vi fått en bra sigthseeing ut av dagen og kjørte over til Lom for å spise middag, før retur til Lillehammer. Alt i alt en hyggelig helg som vi fikk utnyttet på en bra måte, været tatt i betraktning. |