Venabu - Lillehammer
6. - 8. mars 2009

Deltakere: Einar, Rolf, Sven.














Så ble det en ny tur sørover fra Venabu. Forskjellige skavanker gjorde at vi ble bare tre. Vi tok toget 10:15 fra Lillehammer fredag morgen og fikk skyss med Tore på Venabu, slik at vi var klar til å gå ca kl 12:30. Ganske fine forhold. Litt sur motvind og gjenblåste spor gjorde at det ble langt nok til Jammerdalsbu denne ettermiddagen også. Det ble stående rast ved Remma. På Jammerdalsbu traff vi et tysk par som hadde brukt to dager på Gråhøgdbu og to dager på Jammerdalsbu fordi de syntes været var for dårlig til å gå sørover. De fortalte at en gruppe engelske på 12 hadde gått samme dag og vi regnet fort ut at vi ville få det trangt på Djupslia neste kveld. Det tæret fort på medbragt og Rolf varslet Trond og Arne om at vi hadde gått tom. "Tom for kræfter, mæner'u", kom det på sms fra Arne, mens Trond planla proviantering og møte på Vetåbua slik han også gjorde for tre år siden. Lørdag morgen var det -10 og frisk sør-østlig bris i lett snøvær, så det ble litt tungt langs stauraløypa via Saubua. På Vetåbua sto fruktsuppa klar og Trond fristet med diverse flytende produkter. Kl 14:30 gikk vi videre. Snøforholdene fristet ikke til å gå over den vanlige traséen over fjellet til Tautra, så vi fulgte Trolløypa rundt setrene ved Digeråsen og bort til Djupslia. Der var det fullt med engelskmenn i hovedhytta og fem norske i annexet. Vi prøvde oss med alder og myndighet å få de engelske til å trekke sammen slik at vi kunne få et soverom, men det endte med gulvplass på oss. Heldigvis helt uproblematisk og vi hadde en hyggelig samtale med engelsk ungdom som ikke hadde gått på ski før de startet 10 dager før på Hjerkinn. Søndag var vi tidlig oppe og tidlig ute. Det hadde kommet en god del snø om natten og det fortsatte å snø hele dagen. Sur motvind som trakk opp i liten kuling på utsatte steder, gjorde at vi gikk med hette og store snøbriller hele dagen. Da vi nærmet oss Pellestova, valgte vi uten større diskusjon løypa ned til Gondoltoppen på Hafjell. Etter en liten rast på kafeen var det bare å ake ned og bli møtt av Marit som kjørte oss hjem.