Høsttur til Luster
22-24. august 2008

Deltakere: Arne, Einar, Rolf, Trond + Stein Næss

Se kart




















Turgruppa dro vestover på guttetur denne høsten. Arne kunne tilby overnatting i nyrestaurert hus i Høyheimsvik og mange ulike turalternativer. Vi stoppa i Ringebu og bunkra lammekoteletter og pølser hos Anni. Dermed var også det kulinariske sikret. Einar var ivrig med videokameraet så hele turen ble i tillegg godt dokumentert med levende bilder.

Sprongdalseggi (1714 m)
Lørdag plukka vi opp Stein Næss og kjørte i to biler innover Jostedalen. Den ene parkerte vi på Viva og fortsatte med den andre helt opp på Styggevassdammen. Været så riktig lovende ut og vi hadde et nydelig utsyn over Styggevatnet og breen. Vi fulgte T-merking i retning Handspikji og Styggevasshytta som ble flyttet opp hit da vatnet ble neddemt. Den gamle beliggenheten var mye flottere, men artig å se hytta igjen. Så var det bare å ta peiling mot toppen som vi snart kunne se. Det steig jamt, og de siste høydemeterne gikk på en bratt snøbre. Her fikk vi riktig strekt ut leggmuskulaturen. Møtte et par bygdafolk på vei nedover. Turen til topps tok bare to timer. Her oppe var det sur vind og vi fant fram lue og votter. Det hadde blitt mye gråere og vi så verken Lodalskåpa eller Hurrungane, men ellers var utsynet flott. Stein er fin å ha med på tur med all sin lokalkunnskap om Luster. Denne gangen lærte vi at Handspikji betyr håndspett eller trepåle. Vangsen, som vi tydelig kunne se i det fjerne, har fasong som en plog som er snudd opp ned. En vangse betyr da også plog.

Sprongdalseggi er topptrimtopp, så både Stein og Arne fikk klipp i kortet. Hva ellers kan lenger motivere til å slite seg opp på en slik fjelltopp? Arne var her første gang i 1979 sammen med Kjersti og Tor Winge, også den gangen på topptrimjakt. Da var dette en skikkelig lang tur fordi veien stanset ved Fåbergstølen. De overnattet på Styggevasshytta, gikk til topps i regn og tåke neste dag og fortsatte direkte til Arentzbu. Turgruppa har også vært i dette området på ski. Rolf og Einar hadde en krevende tur fra Nørstedalsseter via Sprongdalshytta til Sota i 2003. Året etter gikk Rolf, Einar og Arne nesten samme turen i motsatt retning.

Turen anno 2008 er lettere. Vi fortsatte ned til Sprongdalshytta og lunsja der. Traff Einar Hesjevoll som har tilsynet med hytta. Så gikk vi ned til bilen på en snau time og kunne kjøre hjem. Hele turen tok fem timer. Hjemme i Kårhagen ble det øl og dram ute på verandaen og middag seinere på kvelden. Vi syntes vi hadde grunn til å feire en vellykket dag.

Austerdalsbreen
Søndag kjørte vi inn til Tungastøl. Været var helt perfekt. Sola skinte fra skyfri himmel og utpå dagen ble det sommertemperatur. Turen inn til breen er enkel og ganske flat, men det er tidvis et steinete underlag som kan virke litt slitsomt. Turen inn til brekanten tar ca 1.5 time. Vi tok på oss stegjern, men lot seler og tau ligge i sekken inntil videre. Det er lite farlige sprekker her og rein blåis. Arne hadde feilvurdert hvor lang tid dette ville ta og også glemt at breen faktisk stiger en del innover. Selve brevandringen ble derfor litt lenger enn planlagt, men hva gjorde det på en slik dag. Vi fikk heller tåle å komme seint hjem til Lillehammer. Utsynet til Loke-, Odin- og Tors bre er formidabelt og Slingsby kalte dette ”The finest ice-scenery in Europe”. Vi hadde lyst til å se oppgangen til Kvitesteinsvarden og gikk så langt opp vi kunne uten å måtte bruke tau. Seint på høsten er breen så avsmeltet at det så umulig ut å komme fra breen og inn på fast fjell.

Så var det å følge noenlunde samme vei tilbake. Møtte to utlendinger som gikk med hjelmer oppover. Litt overdrevet syntes vi. Lunsjpausa tok vi på høyden der Slingsbyminnesmerket står. Sola steikte og alt var fryd og gammen. Etter nesten fem timer var vi tilbake ved bilen. Etter en rask dusj i Kårhagen gikk ferden hjemover til Lillehammer.