Deltakere: Sven, Einar, Rolf, Trond + Mette, Marit, Karen, Gerd og Petter

Det var Trond som satte det hele i gang. En gang på 90-tallet. Da hadde han i årevis reist til Alpene på skiferie. Einar hadde lyst, men syntes det var omstendelig med gruppereiser og slikt. Da foreslo Trond at Einar kunne kjøre nedover med bil og kjøre sitt eget opplegg. Ikke lenge etter suste en Omega til Østerrike og etter årlige gjentakelser til ulike steder med fruen på slep, sto Sierra Nevada for tur. I mars 06 dro så Marit og Einar på biltur i Andalusia med skistøvler i bagasjen og besøkte Malaga, Ronda, Granada og landsbyene rundt Sierra Nevada. På hotellet i Ronda hang det store plakater fra årvisse festivaler i begynnelsen av september, og ved å undersøke litt ble Einar klar over at dette var mer enn spesielt. Les mer.

I slutten av april ble det klart at Trond og Gerd, Rolf og Karen, Einar og Marit, samt Sven og Mette + Petter var reiseklare. Ved å bestille tidlig ble det en rimelig reise med Sterling. Hotell var det nesten ikke mulig å oppdrive, men utrolig nok hadde Hotel Royal ledige rom. Det viste seg å ligge fint plassert sentralt i byen og bare 100 meter ovenfor arenaen.

Billetter til tyrefekting skulle vi jo også ha, og her fikk vi beskjed om at forhåndssalget startet 1. juli. Ved å sende e-post i begynnelsen av juli kom beskjeden om at "Its very difficult to fine a tikets,but because you came so far away we try to fine but in down shadow go in to be imposible if you have other chouse send a mail. thankyou". Deretter var det tyst, selv etter gjentatte henvendelser. Forhåndssalget varte en uke og skulle tas opp igjen en uke fra 1. august. Fra kl 10 ble det ringt kontinuerlig til det oppgitte nummeret, men det var opptatt hele tiden. Det ble besvart en gang, men vedkommende hang opp da han hørte det var en som ikke snakket spansk! E-post ble automatisk besvart med at man måtte ringe det aktuelle nummeret. I følge programmet skulle man kunne gå til lukene og kjøpe billetter fra 21. august. Hyggelige Javier på hotellet ville hjelpe oss og møtte ved billettluken kl 10, bare for å bli møtt med at den store dagen 9. september var utsolgt! Fra turistkontoret hadde vi fått oppgitt at det fantes en offisiell "re-sale" og med hjelp fra språkmektige Viggo i Paris fikk vi bestilt 2 festivalbilletter til kraftig overpris. (Senere fikk vi høre at billetter til €100 kunne gå for ikke mindre enn €700 utenfor inngangen samme dag) Heldigvis var det greit med billetter til €25 på fredagen, så alle som ville fikk med seg denne spesielle spanske opplevelsen.

Reisen nedover gikk greit. Avis hadde klar en Renault Megan og en Volvo V50. Einar prestere å skrubbe bakskjermen mot en betongstolpe etter 2 meter og en halvtime etterpå ble han påkjørt av en som rygget ut i gaten. Heldigvis var det krysset av for "full  forsikring" til €15 pr dag. Med TomTom'en kjørte vi rett til hotellet i Fuengirola der vi badet i Middelhavet og i poolen på taket. Einar takket ja til å bli knadd av en kinesisk dame. Hun var mer hardhendt enn godt var! Rolf takket ja til å få pusset skoene (uten å ha avtalt pris på forhånd!). Vi startet også etegildet med Rolfs anbefaling om abbor til alle! (unntatt Petter)

Etter en disputt om når reisen videre til Ronda skulle begynne, ble alle unntatt en enige om av vi skulle tilbringe dagen i sola og kjøre de siste milene kl 15. TomTom'en gjorde jobben og vi kom fram kl 17. Der ble vi hilst velkommen med en storstilt fest! Om kvelden spiste vi tapas på en uterestaurant på torget. Ikke helt vellykket, ihvertfall ikke for de som valgte tapas med spekemat og blodpudding. Men vi glattet over det med en Torres 10 år brandy. Senere på kvelden fant vi en gjeng som hygget seg med sang og dans  (25Mb film) i en sidegate.

Fredagen var alle med til Cueva de la Pileta i Benoajan et par mil unna. Her er det hulemalerier der de eldste er ca 30.000 år gamle. Lunsjen inntok vi på en utmerket restaurant der hotellet var en ombygget mølle. Her satt vi under et fikentre og kunne plukke modne fiken. Mens noen fikk meget delikat og velsmakende bacalao og en kanskje litt mindre fristende blekksprut, så slo Rolf til med et skikkelig stykke killing (som ikke var helt ung lenger). 

Om ettermiddagen var tiden inne for første besøk på tyrefekterarenaen. Vi visste det var en novise opptreden og trodde kanskje det var tyrefekting på "liksom". Ganske snart viste det seg imidlertid at det var blodig alvor. Etter det første sjokket ble alle temmelig facinert av det som skjedde. I alt åtte ferske matadorer utførte mer eller mindre elegante øvelser og avsluttet med å drepe hver sin okse på forskriftsmessig måte. En av karene ble stanget og tråkket på, men fullførte.

Lørdag gikk flere ned i kløften. Det er et temmelig dramatisk område. Godt og varmt var det også, rundt 30 grader.

Etterhvert utover dagen samlet det seg stadig mere folk i gatene og i alle spisestedene. Overarbeidete kelnerne stønnet oppgitt da vi ville ha noe annet enn drikke. Så kom endelig prosesjonen med de Goyesca- kledde damene og bilen med matadorene. Trond og Einar hadde billetter til årets største begivenhet. Denne gangen var det to berømte brødre som utførte tyrefektingen slik Pedro Romero utførte det på 1700 tallet. Til overmål var det et 50 års jubileum for "Corrida Goyesca" og en dag der den yngste broren overtok som den fremste matadoren. Utenfor hotellet kunne de andre følge med på storskjerm i parken. Stor stemning overalt.  Filmer (Tar tid å laste inn): Frisk okse, Ferdig okse

Da det hele var slutt var det slik stim i gaten der bilen ventet på heltene at det rett og slett ikke var mulig å komme fram. Men etterhvert løsnet det og vi kunne samles til et nytt felles måltid med godt mørnet biff.