Sylan
26. - 29. august 2005

Deltakere: Trond, Einar og Rolf

 
   
  Neddalshytta ved Sylan ligger 375 km fra Lillehammer. Så det har alltid vært for langt å reise dit for en helg. Det var værmeldingen som gjorde utslaget. Det så ut til å være det beste området rent værmessig denne helgen. Og du verden for et område.

Fredag kveld kjørte vi i Einars bil til Røros. Omtale i Dagbladet noen dager før gjorde at vi ville starte turen med en bedre middag på Vertshuset. Overnattet i hyggelige omgivelser på Erzscheidergården. Middagen på Vertshuset ble meget vellykket og Trond måtte ta over kjøringa de siste 90 km neste morgen.

Vi startet fra Neddalshytta kl 11 og gikk sti nærmest den store Essandsjøen. Det ble nokså tungt på grunn av store myrstrekninger. Måtte dessuten vade to små elver underveis. Vi fikk senere høre at stien høyere opp går i et tørrere lende. Kom fram til Storerikvolden halv seks, litt for sent til å få eget rom. Det endte med at Rolf og Einar delte rom med tre damer hver, mens Trond slapp med 3 svenske karer. Det var hyggelige bekjentskap. På Storerikvolden fikk vi frisket opp igjen historiekunnskapene om den tragiske slutten på karolinernes felttog på nyåret i 1719.

Søndag gikk turen over til Sverige og Sylstasjonen. Startet kl 10 og var fremme kl 15. Bortsett fra at Rolf plumpet i et myrhull til midt oppå lårene, gikk turen greit. Vi så mye rein på turen. Dyr som gikk alene eller små flokker på 4-5. Det var omtrent som sau på våre trakter. Det var også masse multer her og der.

Sylstasjonen var litt annerledes enn hyttene på norsk side. Her kunne vi handle matvarer og annet i butikk og kokkelere selv på et stort, velutstyrt kjøkken. Det fungerte fint. Hytta har også en stor badstue som vi benyttet oss av. Men etter den litt tette stemningen på Storerikvolden, var det litt stille søndagskveld på Sylstasjonen og vi køyet tidlig.

Mandag hadde vi planlagt å gå over toppen tilbake til Neddalshytta. Men været var helt vrangt på morgenen. Kuling og regn på tvers. Så vi tok ikke sjansen på at det skulle bedre seg og la i vei rundt fjellet ved 10-tiden. Da vi kom fram til nødhytta halvveis, var vi temmelig våte og det var godt å komme inn. Da vi gikk videre letnet været og det ble nesten skyfritt og god varme, selv om det forsatt blåste en del. Hadde vi tatt sjansen på å gå mot toppen, kunne det blitt en flott topptur. Men den får vi ha til gode.

Vi var enige om at Sylan er et flott område og at vi må tilbake på vintertur.