5-7.03.04 Venabu-Lillehammer

Deltakere: Trond, Sven, Einar, Rolf og Arne.

Det er faktisk noen år siden vi har gått dette som i mange år har vært den faste vinterferieturen vår. For en gangs skyld var vi fulltallige og vi hadde skjøvet tidspunktet til ut i mars med lengre dager og større sjanser for godt vær. Værmeldinga spådde også de beste forhold, men det var styggkaldt (ca -18 grader) da vi starta fra Venabu torsdag kveld. Heldigvis var det helt vindstille og dessuten fullmåne. Brukte 1.5 time inn til hytta. Der var det fire tyskere fra før, den ene bodde på Raufoss og snakka godt norsk. Han var dessuten åpenbart godt kjent i norske fjell. Det var deilig å komme fram til varm hytte, men en liten skuffelse at vi ikke kunne røyke. Dram ble det imidlertid en del av, så det var en fin kveld.

Neste morgen starta vi kl. 10.00 på fast og fint føre. Det var blitt mildere og etter hvert som sola fikk tak ble det riktig deilig. Einar og Sven var spreke og lå langt foran. Vi andre lunta bak og fikk oppleve en skikkelig stor reinsflokk oppe i lia. Vi prøvde å variere ruta til Jammerdalsbu og gikk denne gangen rett over Jammerdalshøgda. Fra toppen der suste vi rett ned til hytta. Framme allerede kl. 14.00 og kunne sitte ute på trammen med en sigar. Etterhvert kom det to kvinnfolk og en kar i følge, så vi ble ikke aleine. Det ble en lang kveld, men vi gjorde hvert fall kål på resten av drammen.

Start kl. 09.00 lørdag morgen og lang marsj til Djupslia. Det skulle vise seg å bli lett match på det flotte føret. Vi fulgte staure-løypa og tok en liten rast på Saubua før vi kjørte ned til Vetåbu. Vi hadde lest i hyttebøkene om "Project Challenge" - et opplegg med 10 engelske ungdommer som gikk fra hytte til hytte. Vi frykta at vi ville havne samtidig med dem på Djupslia, men heldigvis viste det seg at de tok en hviledag på Vetåbu. Her lagde vi oss fiskesuppe som ble fortært ute i solveggen. Det var reine påskestemningen. Vi hadde nyoppkjørte spor nesten til Bjørgeseter, der vi dreide av og fortsatte rett opp mot Høgtind. Her havna vi litt høyt, men tok oss bra inn og satte kursen mot Hæratind og nedkjøringa til Tautra. Det var blitt skare og litt vondt å kjøre, men ned kom vi uten problemer og var framme på hytta omtrent kl. 17.00. På Djupslia hadde et yngre par allerede tatt hytta i bruk som om den var deres egen. Det var grising og rot som gjorde oss kraftig irriterte. I tillegg til oss ankom et eldre, dansk par hytta omtrent samtidig. Utover kvelden kom det ytterligere fem personer. Dermed var vi totalt 14 stk. og da er det trangt der. Det gikk likevel veldig greit. Det ble en lang kveld etter middag. Einar, Sven og Arne trakk inn på rommet og slappa av på senga med norsk Grand Prix-finale, mens Rolf og Trond deltok med liv og lyst i det sosialt samrøre ute i stua.

Utstyrshysteriet når stadig nye høyder. Flere i Turgruppa hadde denne gangen investert i snertne små hodelykter med diodepære. Disse er glimrende å bruke inne og er brukbare ute også. Det viste seg at flere av de andre folka på Djupslia også hadde slikt utstyr. Pussig hvordan enkelte ting plutselig er allemannseie. Einar og Rolf hadde dessuten små MP3-spillere m/radio. Utrolig små og lette i vekt, og et must å skaffe seg for flere av oss.

Siste dag var vi klare til start allerede kl. 08.30. Det var nykjørte spor og topp vær. Vi oste av gårde og det gikk som en leik oppover til Keiken. Matpause på Rognhaugen, men vaffelserveringa der er dessverre nedlagt. Arne hadde hatt dårlig gli på skia, men fikk låne glider på tube av Trond. Det ble som natt og dag. Dessverre hadde han fått gnagsår i sine splitter nye støvler og valgte å gjøre pina kortest mulig. Nedenfor Pellestova dro han rett over til andre sida av vannet og tok raskeste vei ned til byen. De andre gikk oppom Pellestova og unte seg ei ny matpause der før de satte kursen over ryggen av Neverfjell og kjørte rett ned i Gropmarka på andre sida. Det var bratt og med tett skog, men en artig opplevelse. Med de flotte snøforholdene kunne turen avsluttes helt nede i byen.

Dette er uten tvil den flotteste av alle gangene vi har gått denne turen. Det nydelige været og flotte føret har æren for det. Litt mye folk på hyttene, noe som la en begrensing på våre lastefulle sysler. Ellers god stemning hele tida.