Troll ski

Deltakere: Einar, Rolf og Arne. 

Tradisjonen med vinterferietur har ligget nede noen år og vi har faktisk ikke gått siden 1998. Hvor blir tida av? Vi har vel vært opptatt med jobb, studier osv, men nå skal det endelig bli tur igjen etter godt og gjennomprøvd opplegg. 

Marit kjører oss opp på fjellet torsdag kveld. Etter hvert som vi nærmer oss Venabu tiltar vinden, mens temperaturen synker. Einar må stoppe på butikken og handle ekstra ulltrøye, skjerf og vanter. Vi starter fra krysset inn til Spidsbergseter kl. 19.30. Herfra er det kvista løype til Gråhøgdbu. Månen er ikke kommet opp og det er dessuten lett overskyet, så vi må bruke hodelykter. Det er skikkelig surt og ufyselig, men turen går greit på ca 1 time. Hytta er mørk og kald, men vi fyrer i ovnen og koker oss Trøndersodd, som fortæres sammen med medbragt pils og akevitt. Snart er vi gode og varme, men betenkte over at alle tre har droppet bomullsnikkersen til fordel for tynne mikrofiberbukser. Blir vinden hardere kan det bli i kaldeste laget. 

Neste morgen er det lettskya, pent vær, men 10-12 minusgrader og vind. Vi tar det rolig og starter ikke før kl. 11.00. Heldigvis har vi nordavinden i ryggen. Einar er veiviser og den eneste av oss som klarer å skjelne de avrundede og litt konturløse fjellformasjonene her oppe fra hverandre. Vi skjærer over Gråhøgdin, passerer nord for Stulshøgdin og dreier sørover til vi passerer Remma. Her finner vi en lun plass og raster i ei bjørkeli. Så er det lett stigning til vi passerer Friisveien, runder Jammerdalshøgda og er framme ved Jammerdalsbu etter snaue 4 timer. Like etter oss kommer 3 nederlandske damer fra Skotten seter som også skal overnatte. Det er litt tidlig å roe ned så Rolf og Arne drar for å se flyvraket på Øverlihøgda, mens Einar velger å bli igjen på hytta. Turen går raskt uten tunge sekker og etter ca 1 time er de der, men finner ikke vraket. Leiter litt rundt, men det er kaldt og dagen er på hell. De snur med uforrettet sak, men har tross alt hatt en fin tur. Tilbake på hytta kl. 18.00. Einar varter opp med sodd og pannekaker. 

Lørdag morgen er helt grå med dårlig sikt. Fortsatt kaldt og vinden har tiltatt. Vi starter kl. 10.00 og været er allerede i ferd med å lette. Vi bestemmer oss for et nytt forsøk på flyvraket, for deretter å kunne ha vinden i ryggen hele veien ned Breijordet. Med Einar som stifinner går vi rett på og får tatt noen bilder av vraket før vinden gjør det for utrivelig her oppe. Det går lett nedover Breijordet. Vi må konferere med kartet, som like etter blåser bort med vinden. Rolf gjør et forsøk på å innhente det flagrende papiret, men klarer det ikke. Det spiller heller ingen stor rolle. Det er blitt strålende sol og god sikt. Vi kommer snart inn på stauringa ned til Saubua og tar ei matpause i léveggen. Veien videre til Vetåbu er grei og vi er framme kl. 13.00. Hytta er brukbart varm, men vi fyrer likevel og koker oss en dugelig porsjon suppe for å ha krefter til neste økt. Kl. 14.15 er vi på vei mot Djupslia. Det går langs kvista spor til Bjørgeseter. Herfra tar vi rett opp lia mot Høgtind. Vi regner med at snøen er fastere her oppe. Det stemmer, men snøen er også utrolig tørr og skiene glir omtrent ikke i det hele tatt. Området her oppe ved Høgtind og Herratind er nydelig, egentlig det flotteste på hele turen. Her er det alltid en opplevelse å gå. Vardene langs sommerstien hjelper oss å finne riktig nedfart til Tautra. Over myrene er det tungt å brøyte og vi gjør dessuten et dumt veivalg i krattskogen mot Ner-Åsta. Her ser vi etterpå at det går et skispor like til venstre for oss. Når vi har kjempet oss over nordenden av vannet er det meste gjort. Borte ved hyttene kommer vi inn på oppkjørt løype igjen og svinger inn på Djupslia kl. 17.10, ganske slitne i beina. På hytta er det allerede et tysk par. Vi veksler ikke mange ord med dem og de legger seg dessuten allerede kl. 19.00. Det er for tidlig for oss, men det blir en ganske lang kveld. Vi er tomme for dram. Å røyke innendørs våger vi heller ikke. Hører litt på radio i steden. Vidar Lønn Arnesen får opp stemningen med "Alle tiders blinkskudd". Vi har drukket mye vann rett fra bøtta og oppdager først nå at det står en plakat på veggen om at alt drikkevann må kokes. Det romler i magen og vi føler oss med ett litt dårlige. Heldigvis blir det ikke mer ut av det. 

Søndag morgen er igjen en fin dag, lettskyet og nesten vindstille. Einar får det for seg at han vil koke oppvaskklutene på hytta. Vi skjønner ikke helt hvorfor, men det kommer for en dag at han bokstavelig talt gjør det for å skjule sine spor! Vi sier ikke mer... På tross av slike huslige sysler er vi klare til avmarsj som vanlig kl. 10.00. Det er oppkjørt spor hele veien, men trått føre i starten. Det blir bedre når vi passerer Kjeiken. Kafferasten tar vi på Rognhaugen og bruker 2 timer dit. Fint driv videre til Pellestova på ytterligere 2 timer. Ny pause her før siste etappe over Nevelåsen og ned Reinaråket til Hemmyra. Deretter er det bare å gli gjennom nesten folketomme Gropmarka i deilig ettermiddagssol. Vi skilles på Stadion kl. 16.30. Det har vært en dryg etappe, men vi er fornøyde med at formen er såpass bra. Vi er ikke akkurat så godt trent, noen av oss. Nå gjenstår bare den siste nedkjøringa til byen. Artig å kunne avslutte en perfekt tur med å stå på skiene nesten helt hjem til døra.

Hovedsiden