Gjennom Fåberg vestfjell, fra Verskei til Vingrom 21/3-99

Einar og Arne + Kjersti og Balder.

Hege kjører oss til Verskei. Begynner å gå kl.10. i oppkjørte spor. Ikke et menneske å se. Det går raskt til Nysetra og her bestemmer vi oss for å gå videre om toppen av Prestkjerringa. Skiltinga er mangelfull og før vi veit ordet av det har vi gått for langt. Einar mener vi kan ta ut kompasskurs og gå rett mot toppen, og slik blir det. Vi krysser rett over Mjogsjøen og fortsetter opp gjennom ei glenne i skogen til vi kommer over tregrensa. Videre er det lett terreng. Fra toppen setter vi mer eller mindre rett ned mot Skjelbreida

Vi er usikre på hvor DNT-hytta på Skjelbreida ligger, og leiter på måfå fra seter til seter. Vi har gitt opp hele greia da vi støter på en kjentmann som kan peke den ut. Det frister å spise inne i det litt triste været og vi har flaks. Hyttevakta står akkurat og låser seg ut etter å ha ordna forskjellig. Det er godt og varmt inne og vi får hele herligheten for oss selv. Vi bevilger oss en deilig og avslappende pause på ca 1 time før vi fortsetter.

Etter bare et par kilometer møter vi to skiløpere som vi kjenner. Lise og Chris låner vår nøkkel. Dermed får også de nyte matpakka i oppvarma hytte.

Vi fortsetter vår lange vandring. Det blir snøvær og en riktig fin naturstemning der vi sklir over myrene i rolig tempo. Etter hvert blir vi slitne. Einar er helt strikk de siste kilometerne fram til Torpaveien. Her tar vi en pause og får i oss den siste brødskiva og litt drikke. Det gjør underverker, og med nye krefter fortsetter vi mot Vingrom. Det er dårlig merka, men Einar går på intuisjonen og det funker bra. Etterhvert kommer vi inn på en brøyta skogsbilvei og snart svinger Einar inn på et gardstun hvor det bor slektninger. Etter 8 timers tur kan vi benke oss rundt langbordet og villig trakteres med kaffe og kaker.