Sunnmørsalpene 3-6/9-98

Trond, Rolf, Einar og Arne.

Siden Arne har sunnmørsblod i årene får han ansvaret for opplegget til denne turen. Utgangspunktet for turene blir Saksa feriehytter i Urke, et utmerket valg.

Etter en kraftig frokost legger vi i vei oppover fjellsida fra Øye. Det er bratt og tungt. Halvveis oppe er det skilta til ei lita vannkilde. Et naturlig sted å ta pause. For øvrig er det ikke mange fine rasteplasser før man kommer over tregrensa. Det siste stykket mot toppen er mer luftig, men helt uproblematisk. Det gir derimot et lite kick å kikke ut over kanten for der er det langt ned, ja. Vi har brukt 3.5 time opp, inklusive matpause. Siden det er gråvær returnerer vi ganske snart ned til Steinreset, videre går vi vestover langs Isvatnet og ut Langesæterdalen. Dermed får vi en fin rundtur tilbake til Urke. Vertinna vår er så snill å kjøre oss til hotell Union om kvelden. Vi inntar en bedre middag i flotte omgivelser - en opplevelse i seg selv.

Neste dag tar vi ferja over til Sæbø og spiser frokost på Domus i Ørsta. Været er nydelig. Vi kjører innover Romedalen og parkerer på Steinstølen. Herfra går det merka sti til Molladalen. Med gårsdagens tur i beina er den første bratte stigningen opp til Brillevatnet merkbar. Det er ganske mye folk på tur denne dagen. Vi kommer i prat med Nils Øye, en eldre spreking som viser seg å være fjernt i slekt med Arne. Det er et artig bekjentskap, og praten går om slekt og natur. Molladalen gir hakaslepp for oss som aldri har vært der før. Omkranset av forrevne tinder og spir, et Trollveggen i miniatyr. Helt utrolig flott! Nils vil på Jønshorn og prøver å overtale oss til å bli med. Dessverre har vi for lite sprut i beina og reserverer oss. Det er ikke fritt for at vi føler oss litt bleike der vi sitter med nistepakka og observerer Nils og en gjeng klyve oppover. Vi går opp på motsatt side av dalen og tar oss bort til Svintind. Derfra mener vi det skal være mulig å ta seg ned til Solliskardvatnet og den T-merka stien igjen. Det viser seg å holde stikk, men det er ganske bratt nedover.

Tilbake i Ørsta handler Arne inn lokale råvarer og så serveres gutta raspeball, kålrotstappe, samt svine- og sauemør. Øl og akevitt hører selvsagt med til et slikt kraftig måltid.

Dermed har vi hatt ei helg med flotte turer og god mat. Ingen tvil om at Sunnmørsalpene er et eldorado. Vi drar fornøyde tilbake til Lillehammer, men noterer Jønshorn på lista over turer som må tas ved en seinere anledning.