Traversen Veslesmeden-Storsmeden 10/10-98

Rolf og Arne.

En slengbemerkning over en torsdagspils fører til tur et par dager seinere. Arne gremmer seg over at han ikke har fått gått traversen mellom Veslesmeden og Storsmeden noen gang. Rolf, som er aleine hjemme i helga, gir umiddelbar respons. Dermed freser vi oppover Gudbrandsdalen tidlig lørdag morgen.

Da vi parkerer på Spranget ligger tåka tjukk og det er -3 grader. Men det aner oss at det ikke vil vedvare, værmeldinga var tross alt helt knall. Sykkelturen innover krever både lue, votter og ulltrøye. Da vi parkerer syklene og begynner å gå tar det bare 20 minutter oppover Rondehalsen før vi kommer over skydekket. Plutselig er det knallende blått. Toppene har fått et lite melisdryss og under oss ligger tåka som et teppe, slik man opplever det fra et fly. Det er fullstendig vindstille og så varmt at supertrøya greier seg. For en total overgang. Har aldri opplevd maken.

Vi ser etterhvert at det er ganske mye snø på ryggen mellom Smedene. Kanskje for mye til at vi klarer å gjennomføre turen? Det spiller ikke så stor rolle, for uansett vil dette bli en kjempedag. Vi har gått i sporene til andre folk og nå ser vi fire stykker bevege seg ut på ryggen. Selv krysser vi over litt nedenfor toppen av Veslesmeden og står snart ute på ryggen selv også. Rolf er noe skeptisk da vi tar oss ned et litt kinkig punkt, men for øvrig er ryggen plankekjøring. Snart er vi over mot Storsmeden og det er nå spenninga begynner. Samtidig tar vi igjen det andre følget. Det er en gjeng ingeniørstudenter fra Trondheim som er i ferd med å iføre seg fullt klatreutstyr. Vi har ingen sikringsmidler med oss, og selv om veien videre slett ikke ser uoverkommelig ut, er det unektelig noe isete og bratt. På den annen side kan vi følge i sporene til klatregjengen og eventuelt også få hjelp hvis vi kjører oss fast. Altså kaster vi oss ut i det.

Vi må snart forsere en bratt hammer. Dette er klatremessig det vanskeligste punktet fordi det er glatt og forholdsvis luftig ute på høyre side. Derfor tar vi begge plass inne i taulaget og holder oss fast i tauet. Så flater det ut før den siste bratte stigningen opp mot Storsmeden. Ikke særlig problematisk her heller. Igjen trekker vi mot venstre over et snøfelt med godt feste. Arne har gått i forveien, og tar rett opp ei renne uten å vente på de andre. Her viser det seg å være fryktelig løst og han gjør ei tabbe som kunne blitt katastrofal. Uten å være klar over at de andre allerede er i ferd med å passere under renna, løsner han av vanvare ut en diger stein som suser nedover og passerer førstemann i taulaget med bare noen meters avstand. En stygg sak. som medfører noen skarpe, men vel fortjente kommentarer. Vi velger noe forskjellige veier til topps, men er snart samlet der. Hele traversen fra Veslesmeden har tatt to timer. Et ungt par kommer i det samme opp fra motsatt side. Dermed sitter vi hele åtte personer på toppen denne flotte dagen og nyter utsikten. Tåka ligger som et teppe så langt vi kan se vestover, men østover er det klart.

Vi bryter oss løs som de første, takker guttene for godt følge og legger i vei nedover den vanlige T-merka stien. På et blunk er vi nede i dalen og fortsetter i rask gange mot Rondvassbu. Der ligger tåka fortsatt tjukk, og vi må ha godt med klær på før vi sykler tilbake til bilen.

Dette var en skikkelig flott tur som hadde alt: spenning, vakker natur og fint vær. Vi var skjønt enige om at oktober skal man ikke avskrive fra toppturer til fjells.