Heimdalsmunnen - Verskei 30 mars-1 april 1996

Einar, Trond og Arne + Balder.

Vi har flere ganger hatt en lei tendens til å brenne oss ut første dagen på tur og så stavre utslitt videre de neste dagene. Slik ble hvertfall denne turen. Marit kjører oss til Heimdalsmunnen og vi starter ikke å gå før kl. 11.00. Balder drar soveposene våre i pulken så sekkene er ganske behagelige. Ute på Heimdalsvatnet får Einar plutselig en forretningside som opptar han sterkt resten av turen. Han jager på og har nesten suppa klar på Oskampen innen vi andre kommer fram. Trond har slitt med forkjølelse i lange tider og er ikke i form. Det er likevel en altfor fin dag til stanse her, så sterkt mot sin vilje må han overtales til å fortsette mot Storkvelvbu. Det blir lang dags ferd mot natt. Fra Hersjøen får vi en stigning opp mot Skriurusten. Trond er fullstendig kjørt, men vi har fortsatt 5 km igjen. Vi kaster et lengselsfullt blikk på ei hytte like bortafor oss. Det ryker fra pipa. Det som hadde vært i hus nå. Lite aner vi at dette faktisk er ei ny DNT-hytte som vi kunne tatt inn i.

Det mørkner, men er nesten fullmåne og helt klart. Det er trolsk og vakkert å gå i den blålige belysningen. Hver og en går i sitt eget tempo og vi ankommer Storkvelvbu i spredt orden, Arne og Balder først, deretter Einar og til sist Trond. Da er kl. 21.00. Begge hyttene er fulle. Vi installerer oss i gamlehytta som er okkupert av en diger gjeng rovere fra Lillehammer. Det er gutter som ikke tar hensyn til slitne folk, men okkuperer det som er av bord og stoler. Det er så vidt vi får plass på vedkassa og inntar middagen der. Deretter er det rett til sengs. Vi har gått ca 4.5 mil og det er langt med fjellski og oppakning.

Einar er oppe allerede kl. 06.00 og fyrer i hytta. Vi sørger for å få tatt frokosten før speidergutta våkner, og forlater åstedet kl. 09.00. Kroppene er slitne, men nå er det lett til Liomseter. Framme der allerede kl. 12.00. Vi hadde egentlig tenkt oss videre til Svarthammer, men dit viser det seg å ikke gå noen løype. Siden været er blitt grått og stusslig slår vi oss heller til her og får hvilt oss skikkelig. Det gjør godt for kropp og sjel.

Siste etappe til Verskei er rein kos i lett terreng og fint vær. Einar og Arne vil fortsette ned gjennom Fåberg vestfjell til Vingrom, men Trond setter ned foten og vi bestiller skyss hjem isteden.

Vi er godt fornøyd med turen. På tross av lett terreng synes vi at vi har fått brukt oss. Dessuten herlig å gå en påsketur i bare finvær.

Epilogen er ikke så hyggelig. Trond og Arne spiser hver sin bedervede pølse på Verskei kafe og får et par dager i senga etterpå.