En politisk preget vinterferietur: Venabu - Lillehammer 14-17 februar 1991

Trond, Einar og Arne.

Andre deltakere: Tor Bjøru.

Rolfs kamerat Tor Bjøru kommer oppover fra Oslo, men Rolf selv er blitt syk og må være hjemme. Sven melder også forfall.

Nok en gang går vi torsdag kveld inn til Gråhøgdbu i mørke, men Arne har kjøpt seg en halogen hodelykt til jul og den lyser skikkelig. Det er -13 grader, stjerneklart, men ingen måne. Framme på hytta kl. 21.00. Et kjærestepar har allerede inntatt hytta og fyrt opp, så det blir en behagelig ankomst med lys og varme. Tor er venstremann og en ivrig debattant. Han innleder en diskusjon om verdenspolitikken med kjæresteparet, roer ned etter et par timer, men så er det på`n igjen med nye tema allerede kl. 07.00 neste morgen.

Vi legger i vei litt før klokka 10.00. Det er skikkelig kaldt. Denne gangen varierer vi med å gå ned til Åstdalssetra før vi drar bratt opp lia mot Breitjønnbu. Vi finner et scooterspor oppover så det er kurant å gå. Etter en stund kommer en diger reinsflokk på nesten 200 dyr rett mot oss. Det er et flott syn.

Lørdag er det litt mildere. Vi går mot Store Kvien (1350 m), men bare Einar og Arne går til topps. Vi får nå en flott utforkjøring til Gluptjørnet, deretter rundt på østsida av Suleberghøgda. Så bratt ned gjennom bjørkelia til Samdalen. Riktig et terreng for Einar, som svinger seg elegant mellom trærne. Nå oppdager vi at veivalget er litt dumt. På grunn av overgang til nytt kart har vi oversett at det blir litt kronglete terreng videre til Bjørgeseter. Samtidig setter det inn med bygevær som gir dårlig sikt. Stemningen synker et lite hakk, men så finner vi heldigvis et scooterspor og støter deretter på to rypejegere. De loser oss inn på sitt eget spor til Åmotsetra. Dermed går det greit videre.

Vi når Bjørgeseter kl. 15.00 og en times hvil der gjør underverker. Alle har forskjellige meninger om hva vi bør gjøre videre. Einar vil gå om Tautra, Tor mener vi bør ha "et offensivt forhold til kotan" og gå over Høgtind, men det blir til at vi velger kvistaruta rundt Goppollen. Til Einars store ergrelse er det oppkjørt mye av veien, men det er jo egentlig en fordel siden vi har litt dårlig tid. Nedkjøringa fra Åstkyrkja til Djupslia går nesten i mørke, og vi er framme kl. 18.00. Der sitter en kar ensom med sin hund. Tor innleder straks en diskusjon om Gulfkrisa og får ikke av seg den blaute anorakken før etter en time.

Neste morgen skremmer vi opp ni ryper like ved hytta i det vi legger i vei. Holder følge til Brettdalen. Deretter raser Einar av gårde og kommer til Pellestova 45 minutter før oss andre. Han og Trond har diverse avtaler og tar bil hjem derfra, mens Tor og Arne går gjennom Gropmarka og helt ned til Lillehammer. Været har vært ganske grått hele dagen, men blir stadig bedre ettersom vi nærmer oss byen og avsluttes i strålende kveldssol.