Med DNT-Bregruppa i Hurrungane 13-16 august 1987

Einar og Arne.

For Arne starter det her. Han kjenner så vidt Einar fra før, men i august møtes de på en fest hos felles venner i Oslo og praten kommer tilfeldigvis inn på fjellturer. Einar og Rolf har da meldt seg på en fellestur i regi av DNT-bregruppa, men så blir Rolf syk og Einar ringer Arne noen dager seinere og spør om han vil steppe inn.

Leiren til Bregruppa skal ligge inne ved Tindeklubbhytta og det begynner å bli mørkt da vi starter fra Turtagrø. Etter et par heftige turer tidligere på sommeren, og med god kjennskap til Lustrafjella, føler Arne seg som noe til kar. Det går i rasende fart oppover. Einar blir nok litt usikker på hva slags turkamerat han har dratt med seg.

Det er først neste morgen vi får oversikt over resten av gjengen. Vi er 7 stykker. Leder Anders Bahr legger opp til tur mot Ringstind. Det regner mer og mer utover dagen og det er utrivelige forhold i fjellet. To damer bakker ut nesten med det samme, dermed er vi bare fem igjen. Det blir ingen topp denne dagen, men retur via Lavskar og hytta på Bandet. Einar er fullstendig kjørt etter turen og kryper rett i soveposen.

Været er bedre neste morgen. Anders varsler om en hard tur til Gjertvasstind. Einar psyker nesten ut, men vi legger da i vei. Bruker stegjern opp den snødekte fjellsida fra Styggedalsbreen. Det er bratt, utfordrende og spennende. Med stramt tau mellom oss kjører vi skaftet på isøksa ned i snøen og tar to, tre skritt før isøksa flyttes på nytt. Godt å ha en erfaren leder som Anders først. Så lang og bratt snøbakke har ingen av oss andre gått før, og vi er ganske stolte da vi endelig står på toppen. Anders vil videre til Styggedalstind, men vi synes det holder. Kristin og Alf, de to andre deltakerne, er en del yngre enn oss og i klart bedre form. Anders beretter om en planlagt Houte Route tur i Alpene med Bregruppa og mener de to bør bli med. Oss anbefaler han mer trening.

Neste morgen er Einar er ovenpå igjen, både fysisk og psykisk. Været er bra og hele gjengen går opp på toppen av Store Dyrhaugstind. Småklatrer ut til Trig.punktet. Kjempeartig tur. På vei ned igjen går vi rett på en diger reinsbukk.

På Turtagrø er det farvel til de andre deltakerne. Stor stemning da vi kjører hjem igjen til Lillehammer. Glemt er den litt trasige starten. Vi har funnet tonen. Dette må vi gjøre mer av.