Telemark Botaniske Forening

  

Førstesiden

 Forrige side

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 Toppen

 


Sommerekskursjon til
KARMØY
 22. juni - 29. juni 2002

Redigert av Bjørn Erik Halvorsen

TBF valgte Kramøy 2002

Når styret i Telemark Botaniske Forening (TBF) bestemte seg for Karmøy som ekskursjonsmål i 2002, hadde dette flere årsaker. Vanligvis pleier vi å ha tur innen Norge og utenfor Norge hvert annet år. Vi var ved Røros i 2001, noe som skulle peke mot Sverige eller Danmark i 2002. Men, vi har også en tradisjon i at vi skal til Öland (eller Gotland) hvert 10. år, og vi var sist på Öland i 1993. Altså utsatte vi utenlandsturen til 2003.

Det var flere alternative turmål i Norge. Nordvestlandet var en sterk kandidat, men vi fant ut at dette ville bli for mye klatring. Gjennomsnittsalderen i vår forening blir stadig høyere, noe som setter restriksjoner på hvor vi kan dra. Dermed falt valget på Karmøy.

Da vi ikke ser på oss selv som botaniske eksperter, men mer som botaniske nytere, er vi avhengig av at noen har gått foran oss og kartlagt ting. Karmøy er godt kartlagt, noe som er lett tilgjengelig gjennom Anders Lundbergs lokalflora for øya. Vi hadde mye glede av denne.

I tillegg hadde vi gleden av å få med oss en lokalkjent rogalending. Svein Imsland kan mye om områdets flora, og kunne hjelpe oss med å identifisere de typiske plantene i distriktet. Ikke å forglemme at hans humør og idérikdom gjør en ekskursjon om til en uforglemmelig opplevelse.

Ellers må en til æres. Esther Broch håndterte de praktiske nødvendigheter forut for og under arrangementet med stor sikkerhet. Vi endte opp med en deltakerliste på 24 navn, og hun bidro til å finne et overnattingsted som passet TBF’s livsstil.

Åse Halvorsen tok seg av de økonomiske sidene ved blant annet å sørge for innbetaling av depositum og organisering av oppgjørene mot de hver enkelt turdeltaker på Karmøy.

Karmøy

Karmøy er både en øy og en kommune. Aschehougs og Gyldendals leksikon kan fortelle at dette er landets tettest befolkede landkommune utenom Akershus. Den er nær knyttet til nabokommunen Haugesund. Et eksempel på dette er Haugesund lufthavn, som ligger på Karmøy.

Navnet Karmøy er gammelt, og kommer av at øya ligger som en beskyttelse (karm) mot Nordsjøen. Vikingene tok tidlig stedet i bruk, og Harald Hårfagre skal ha hatt sitt hovedsete her. Karmøy er i dag en viktig industrikommune og en viktig landbrukskommune.

Lyngheiene var tidligere viktige sauebeiter. Mye av disse heiene er nå i ferd med å gro igjen. Spesielt er spredningen av Sitkagran skremmende. Skogen den danner, er så tett at den raskt skygger ut heienes verdifulle plantemangfold.

Nordsjøen er Karmøys nabo i vest. Dette gir øya et atlantisk klima med milde vintre og en nedbørsrik sommer. Botanikken bærer preg av dette. Vi finner mange arter som ikke trives i Øst-Norges kjøligere vintervær og tørrere sommerklima.

Geologien på Karmøy er mangfoldig, med mange ulike bergartstyper. Men, kanskje er løsmassenes sammensetning viktigere for artsmangfoldet. Sanddyner, skjellsand og saltholdighet spiller på Karmøy større rolle for mangfoldet enn berggrunnen. Derfor er det stor forskjell på floraen i strandsonen og floraen i heilandskapet. Det er også en markant forskjell mellom den værharde vestkysten og lesiden mot Karmsundet. Vi ønsket i løpet av uken å besøke flest mulige ulike biotoper.

Middvik Feriesenter

Stedet Midvik er ei lita bukt nord for Visnes på Karmøy. Visnes er kjent for sin omfattende kobberutvinning i en periode på drøyt 100 år fram til nedleggelsen i 1972. Blant annet har Frihetsgudinnen i New York kobber fra dette stedet. Men metallutvinningen førte også til en betydelig svovelforurensning som har satt sine spor i det botaniske artsmangfoldet.

Middvik Feriesenter består av hytter rundt et lite havneanlegg. Det egnet seg godt til vårt formål, og standarden var bra. Vi fikk vite at det meste av turistbesøket på stedet var tyskere som ønsket å bruke mye av ferien på naturopplevelser og sjøfiske.

Vi spiste frokost og middag i annen etasje i bygget som lå lengst ute, og som fungerte som et servicebygg. Frokosten var godt tilpasset vårt behov og vi kunne smøre niste selv for utfluktene. Middagen var av variabel kvalitet. Øl kunne vi forsyne oss med selv mot å legge igjen penger. Vinflaskene anskaffet vi selv, dels medbrakt hjemmefra og dels fra polet i Kopervik.

Den sosiale delen foregikk dels i spisesalen, der Svein hver dag plasserte ut noe av dagens plantefangst som konkurranse. Ellers ble det en del samvær i de ulike hyttene. Været tillot i liten grad at vi oppholdt oss utendørs langs bryggeanlegget, selv om det ble et par ettermiddager med solskinn.

Lørdag 22. juni

Dette var ankomstdagen. De fleste kom fram i god tid før middagen. Det var mange hyggelige gjensyn og mye å fortelle om. Det var på forhånd bestemt hvem som skulle til hvilken hytte, så innflyttingen gikk greit. Middagen var innbakt laks.

Søndag 23. juni

Etter frokost kjørte vi ned forbi Kopervik og fram til Hålandsanden. Dette er Karmøys vestside og vi hadde fin utsikt ut over Nordsjøen. Vi parkerte ved riksvegen. Det var oppholdsvær, men truende bygeskyer drev inn fra havet, så mange valgte å ta på seg regnutstyr. Trond stolte på gammel visdom: “Vi får se hva de innfødte gjør”, og studerte Svein’s valg.

Allerede ved parkeringa var det spennede ting å studere for østlendinger. Englodnegras Holcus lanatus, landøyda Senecio jacobaea, svartknoppurt Centaurea nigra og kamgras Cynosurus cristatus sto et par meter fra der vi parkerte. Vi fortsatte ned stien mot stranda og fikk oppleve kystmaure Galium saxatile, skvallerkål Aegopodium podagraria, kystbergknapp Sedum anglicum og engmarikåpe Alchemilla subcrenata.

Ved enga ovenfor stranden dukket strandrør Ammophila arenaria, hjertegras Briza media, krabbekløver Trifolium campestre, blåkoll Prunella vulgaris, kystfrøstjerne Thalictrum minus subsp. minus, tusenfryd Bellis perennis, strandflatbelg Lathyrus japonicus subsp. maritimus og fagerknoppurt Centaurea scabiosa opp.

Vi kunne studere hvordan artsammensetningen endret seg etterhvert som vi nærmet oss sjøen. I sanddyna på innsiden av stranda fant vi strandkveke Elymus farctus subsp. boreali-atlanticus, strandrug Leymus arenarius subsp. arenarius, strandarve Honkenya peploides subsp. peploides og sandstarr Carex arenaria.

Vi fortsatte inn i knausene i Laksodden. Begeistringen ble stor når vi fant purpurmarihand Dactylorhiza purpurella, og også trolig en plante som må ha været en hybrid med en annen Dactylorhiza-art. Ellers kan nevnes knortestarr Carex otrubae,  blåstarr Carex flacca, beitestarr Carex serotina subsp. serotina, loppestarr Carex pulicaris, dvergsmyle Aira praecox, kusymre Primula vulgaris subsp. vulgaris, blodtopp Sanguisorba officinalis, sandsiv Juncus arcticus subsp. balticus, tunarve Sagina procumbens, småsivaks Eleocharis quinqueflora og sverdlilje Iris pseudacorus. Svein tok oss spesielt med for å vise oss en lokalitet med stortveblad Listera ovata oppe på knausen.

Etterhvert tyknet det mere til, og vi satte kursen tilbake mot bilene. På grunn av regnet avlyste vi en planlagt stopp ved Sandvesanden, og kjørte i steden direkte til Skudeneshavn. Vi parkerte ved fergeleiet. Svein ville gjerne vise oss en spesiell bjørnebærart som heter arménbjørnebær Rubus armeniacus. Vi fant denne. Vi ble også vist gråselje Salix cinerea som på Karmøy bare er kjent fra dette stedet. (Referenten må her legge til at denne gråselja ikke liknet på hvordan han kjenner gråselje fra Grenland, kanskje kunne det minne mer om istervier Salix pentandra?)

Vi fortsatte videre inn i naturparken ovenfor sentrum for å finne et sted å ta nistepakka. Underveis registrerte vi platanlønn Acer pseudoplatanus, kystgrisøre Hypochoeris radicata, geittelg Dryopteris dilatata og en vasshår, som vi senere landet på måtte være dikevasshår Callitriche stagnalis. På grunn av regnet satte vi oss under taket på scenen for å spise nista.

Etter maten kunne vi glede oss over noen flotte hvite revebjeller Digitalis purpurea, før vi gikk rundt naturparken for å se hinnebregne Hymenophyllum wilsonii. Denne ble funnet, men været gjorde det umulig å fotografere. Vi gikk via sentrum tilbake til bilene, og ga turfølget permisjon for resten av dagen.

Middag på Midvik besto av karbonader. Dette var Sankthansaften, men været tillot ikke noe feiring utendørs. Det ble isteden hygge og underholdning av turdeltakerne innendørs.

Mandag 24. juni

Også denne dagen ble kursen satt mot Kopervik. Noen innkjøp, blant annet på polet og i bokhandelen, ble utført, før kursen ble satt mot Brekke. Skyene var ikke fullt så regntunge denne dagen.

Første stopp ble ved ei gammel steinbru. Her ble vi vist en forekomst av grov nattfiol Platanthera chlorantha. Ellers fant vi kornstarr Carex panicea, harestarr Carex ovalis og grønnstarr Carex demissa.

Så fortsatte vi til parkering ved Vannverket, for å ta en tur inn mot et naturreservat knyttet til en rikmyr. På vei inn dit fant vi knegras Danthonia decumbens, englodnegras Holcus lanatus, stjernestarr Carex echinata, krypsiv Juncus supinus subsp. supinus, lyssiv Juncus effusus, froskesiv Juncus bufonius subsp. ranarius, storblåfjær Polygala vulgaris og kystgrisøre Hypochoeris radicata. Spesiell begeistring vakte heisiv Juncus squarrosus, purpurlyng Erica cinerea, klokkelyng Erica tetralix og fagerperikum Hypericum pulchrum. Nede i vannsiget fra myra fant vi kysttjønnaks Potamogeton polygonifolius, tusenblad Myriophyllum alterniflorum og en kransalge Chara delicatula.

Det som vakte størst begeistring borte ved myra var brunskjene Schoenus ferrugineus og engstarr Carex hostiana. Ellers kan nevnes loppestarr Carex pulicaris, tvebustarr Carex dioica, flaskestarr Carex rostrata, småsivaks Eleocharis quinqueflora, rundsoldogg Drosera rotundifolia, smalsoldogg Drosera anglica, gytjeblærerot Utricularia intermedia, grøftesoleie Ranunculus flammula subsp. flammula, flekkmarihand Dactylorhiza maculata og rome Narthecium ossifragum. Vi gikk opp i heia ved siden av myra for å nyte nistepakka og fant der kystmyrklegg Pedicularis sylvatica subsp. sylvatica. Kåre hjalp oss med å identifisere myrstjernemose Campylium stellatum og brunklomose Drepanocladus revolvens.

Vi kjørte videre til Åkrasanden. Dette er også en av sandstrendene på yttersiden av Karmøy.

Den mest interessante arten her ble sølvmelde Atriplex laciniata. Sanddynene besto av fine enger av blodstorkenebb Geranium sanguineum, engsoleie Ranunculus acris subsp. acris, blåklokke Campanula rotundifolia, småengkall Rhinanthus minor subsp. minus, gåsemure Potentilla anserina subsp. anserina og gulmaure Galium verum subsp. verum.

Ellers kan nevnes tiggersoleie Ranunculus sceleratus subsp. sceleratus, tangmelde Atriplex prostrata subsp. prostrata, lodnerublom Draba incana, hjertegras Briza media, vill-lin Linum catharticum, landøyda Senecio jacobaea, strandkjempe Plantago maritima subsp. maritima, marinøkkel Botrychium lunaria, kystfrøstjerne Thalictrum minus subsp. minus, kantkonvall Polygonatum odoratum, rødknapp Knautia arvensis, sandstarr Carex arenaria og knortestarr Carex otrubae. Vi fant også den spesielle underarten av krushøymole, som kalles berghøymole Rumex crispus subsp. microcarpus, brudespore Gymnadenia conopsea og stortveblad Listera ovata. Et søk etter myrflangre Epipactis palustris på Liknes-enden av stranda ga ikke resultat. Men, vi fant en merkelig storkenebb, som kunne likne på en mellomting mellom blodstorkenebb Geranium sanguineum og engstorkenebb Geranium pratense, i en sanddyne midt på stranda.

På vei tilbake valgte noen å ta en stopp ved gamleveien ved Vårå. De fikk se alpeasal Sorbus mougeotii, som ble funnet der i 1996, som førstegangsfunn i Norge. En runde ned mot stranda ga også havstarr Carex paleacea og saltstarr Carex x vacillans. Oppe ved gamlevegen så vi stor marimjelle Melampyrum pratense og liten marimjelle Melampyrum sylvaticum side om side, bergflette Hedera helix, krypmispel Cotoneaster horizontalis (?) og olavskjegg Asplenium septentrionale.

Før middag var referenten med på en liten runde ved Midvik. Fra denne vandringen kan nevnes skogbingel Mercurialis perennis, vestlandsvikke Vicia orobus, jordnøtt Conopodium majus, engmarikåpe Alchemilla subcrenata, kystjordrøyk Fumaria muralis og ramsløk Allium ursinum.

Det knyttet seg stor interesse til Svein’s artsbestemmelseskonkurranse, som etterhvert ble en fast tradisjon hver kveld. En stund var det diskusjon om hva som var engstarr Carex hostiana og hva som var glisnestarr Carex distans. Middag på Midvik var lapskaus.

Tirsdag 25. juni

Vi hadde på forhånd bestemt å ta en tur til Røvær en av dagene. Vi skulle la været få bestemme. Værmelding var ikke helt topp, men vi tok likevel sjansen på å velge denne dagen. Vi kjørte inn til Haugesund og tok ferja.

Fra havna gikk vi vestover gjennom bebyggelsen. Det ble en stopp ved minnestøtta over Røværulykken (båtforlis). Ved en av husene var muren full av rødblomstrende ildblomkarse Tropaeolum speciosum (denne arten ble første gang beskrevet for Norge fra Kirkevegen i Skudeneshavn i 1996). Vi fortsatt inn i heia langs en merket sti. Heia var preget av småknauser og smådammer. Arter som vi noterte oss var kystmyrklegg Pedicularis sylvatica subsp. sylvatica, fagerperikum Hypericum pulchrum, strandkjeks Ligusticum scoticum, hvit rødkløver, Trifolium pratense, flekkmarihand Dactylorhiza maculata, englodnegras Holcus lanatus, harestarr Carex ovalis, stjernestarr Carex echinata, slåttestarr Carex nigra subsp. nigra og heistarr Carex binervis. Den siste vakte begeistring da den ble funnet lengst ute mot havet. Underveis måtte vi også passere en flokk med frittgående okser.

Et av målene for turen til Karmøy var å finne klatrelerkespore Ceratocapnos claviculata. Vi hadde ingen nøyaktige lokalitetsbeskrivelser, men terrenget på yttersiden av Røvær ga forhåpninger. Mens vi var i gang med å lete satte det inn med vind og regnvær igjen. Fjellknausene ble glatte, og vi måtte avbryte letingen.

Vi spiste nistepakka i regntøy i ly av en bergrabbe. Så gikk vi stien tilbake til bebyggelsen. Noen tok en ekstra tur ned langs Kusjitveien og videre ut langs en kløft/fjordarm. Ingen nye arter for turen ble rapportert inn.

Noen tok også en snartur over brua til øya Urd. Man så litt på planter underveis, men interessen for botanikk var beskjeden i regnværet, og det var ingen mulighet til å åpne floraer. Personlig tok jeg en titt på en mjølke i veikanten, som jeg mener må ha vært alaskamjølke Epilobium glandulosum.

De fleste valgte å sette seg inn på kaféen Sjøhuset, som åpnet et par dager tidligere enn planlagt på grunn av oss, og etterhvert var alle samlet der. Etter en stund kom ferga, og vi dro tilbake til Haugesund.

Middagen var mislykket rødspette. Men, Sveins plantekonkurranse vakte som vanlig engasjement.

Onsdag 26. juni

På ukesturer har vi for vane i foreningen å sette opp en fridag, slik at hver og en kan få anledning til å besøke ikke-botaniske mål. Onsdag ble utpekt til fridag denne uka. Dette var den våteste dagen - med øsregn det meste av tiden.

De fleste dro til kulturelle mål. Noen til Skudeneshavn. Noen besøkte kobbergruvene på Visnes. Noen dro til  Avaldsnes kirke. Noen dro til Haugesund for blant annet å se Haraldsstøtta. Noen dro til en kunstutstilling på Ryvarden fyr, for å bli skuffet over at utstillingen var stengt denne dagen.

Referenten, sammen med noen andre og med Svein som kjentmann, valgte botanikk. Første stopp var ved en forekomst av skogfredløs Lysimachia nemorum ved Toskatjern øst for Haugesund. Så gikk turen videre ned langs Førlandsfjorden til Krabbevik for å se alpeturt Cicerbita plumieri. Etter en innendørs lunch ved Aksdal dro vi tilbake til Haugesund for å besøke utsiktspunktet på Steinsfjellet. Etter en kort stopp ved Haraldsstøtta kjørte vi inn til Austrheim i Haugesund. Her fikk vi se bergasal Sorbus rupicola og Hinnebregne Hymenophyllum wilsonii. Ellers kunne stedet by på et spennende lite tjern som var i ferd med å gro igjen.

Svein hadde brakt med seg planter til konkurransen også denne dagen. Ellers ble middagen svinestek. Været bedret seg på kvelden og noen tok en tur i retning Visnes. Man så blant annet en eng full av åkertistel Cirsium arvense og kamgras Cynosurus cristatus.

Torsdag 27. juni

Turen denne dagen gikk via Storasund til Dalsvågen, som ligger i ei vik nord på Karmøy. Innenfor ligger det en strandeng med mange ulike biotoper. Knausene omkring er kalkrike i og med at de består av fylitt. Været hadde heldigvis bedret seg i løpet av natta.

Vi parkerte innerst i vika og begynte botaniseringen innover i enga. En del arter var gamle kjenninger fra dagene før, mens andre var nye. Vi noterte oss svartknoppurt Centaurea nigra, mengder av hanekam Lychnis flos-cuculi langs grøftene, vendelrot Valeriana sambucifolia subsp. sambucifolia, gåsemure Potentilla anserina subsp. anserina, strandkvann Angelica archangelica subsp. litoralis, strandkjeks Ligusticum scoticum, saltsiv Juncus gerardii subsp. gerardii, fjæresauløk Triglochin maritima, fjæresivaks Eleocharis uniglumis, rustsivaks Blysmus rufus og sumpsivaks Eleocharis palustris subsp. palustris.

Etter hvert kom vi mer i kontakt med knausene og blodtopp Sanguisorba officinalis, purpurlyng Erica cinerea, kystbergknapp Sedum anglicum, dvergmispel Cotoneaster scandinavicus, beitestarr Carex serotina subsp. serotina, loppestarr Carex pulicaris, bleikstarr Carex pallescens, hengaks Melica nutans, tågebær Rubus saxatilis og kattefot Antennaria dioica dukket opp. Spesielt artig var det å finne sølvasal Sorbus aria subsp. aria oppe på en knause.

Vi beveget oss etterhvert ut på en av tangene på yttersida. Her fikk vi se både glisnestarr Carex distans og engstarr Carex hostiana, i tillegg til villin Linum catharticum, heistarr Carex binervis, skogvikke Vicia sylvatica, skinntryte Vaccinium uliginosum ssp. uliginosum og flekkmarihand Dactylorhiza maculata. Vi tok oss god tid med maten. Etterpå kjørte vi til Sæbø på vestkysten av Karmøy. Først gikk vi i beiteengene på sydsiden av Sæbø. Dette var gjødslede enger, så det var lite å notere seg her.

Etterpå gikk vi ut på tangen på utsiden av Sæbø. Her noterte vi oss jordnøtt Conopodium majus, havbendel Spergularia maritima subsp. angustata, grov nattfiol Platanthera chlorantha, loppestarr Carex pulicaris, bleikstarr Carex pallescens, engstarr Carex hostiana, knortestarr Carex otrubae, havsivaks Schoenoplectus maritimus og skjoldbærer Scuttelaria galericulata. Vi la også spesielt merke til de rike skjellsandforekomstene i området.

Det var ikke alle som ble med ned til Sæbø. En bil tok seg en runde rundt Kvalavåg. Ved Kvalavågtjønna fant de heiblåfjær Polygala serpyllifolia, brønnkarse Rorippa palustris, klokkevintergrønn Pyrola media, flaskestarr Carex rostrata og trådstarr Carex lasiocarpa. De fant også den spesielle formen av hvit myrtistel Cirsium palustre var. albicans som finnes på Karmøy. Ved Gåsavatnet fant de botnegras Lobelia dortmanna. Ved Skår fant de også en av Karmøys spesialiteter, nemlig den hvitblomstrende småklatrerosen Rosa multiflora. Denne sveipen førte til noen uventede nøtter på bestemmelseskonkurransen samme kveld.

Etterpå kjørte vi via Torvastad tilbake til Midvik. Dagens middag var fiskekaker.

Fredag 28. juni

Dette skulle bli en kulturell formiddag. Vi startet dagen med en omvisning i Avaldsnes kirke. Olavskirken ble reist av Håkon Håkonson i ca. 1250. Spesielt kjent er dommedags-steinen. Når den berører kirkeveggen kommer dommedag. Men, det ser ut til at noen for sikkerhets skyld har hogd av en bit av steinen slik at det skal gå lenger tid før dommedag kommer.

Etterpå gikk vi over til Bukkøya der den gjenoppbygde Vikinggarden ligger. Stedet sies å ha huset hovedgården til Harald Hårfagre fra ca. år 870. Vi fikk omvisning utendørs og inne i Langhuset. Etterpå gikk vi en tur ned til stranda for å se på en etterlikning av en vikingbåt. På veggen av langhuset fikk vi se murtorskemunn Cymbalaria muralis, og ellers var det kristtorn  Ilex aquifolium noen steder på øya.

Etter å ha kommet tilbake til bilene fortsatte vi til Visnes kobbergruver. Vi fikk en orientering om anlegget som var i drift i mer enn 100 år og ble nedlagt i 1972. Vi var også en tur oppe i utsiktstårnet. De fleste benyttet også anledningen til et besøk på lyngsenteret. Personlig kjøpte jeg et glass klokkelynghonning, som var svært god. Noen tok turen på framsiden av anlegget for å se på blankburkne Asplenium adiantum-nigrum.

Neste frammøtested var i Kopervik, for botanisering skulle vi gjøre denne dagen også. Vi dro ned til Blikshavn på østsiden av Karmøy. Vi parkerte og gikk bort til noen kalkrike bekkesig. Vi fant tvebustarr Carex dioica, brunskjene Schoenus ferrugineus, grøftesoleie Ranunculus flammula subsp. flammula, småblærerot Utricularia minor, smalsoldogg Drosera anglica, heiblåfjær Polygala serpyllifolia, klokkelyng Erica tetralix, purpurlyng Erica cinerea, vill-lin Linum catharticum, dvergjamne Selaginella selaginoides, engstarr Carex hostiana og kystmyrklegg Pedicularis sylvatica subsp. sylvatica.

Etterpå kjørte vi opp til Kiglavatnet. Vi gikk et lite stykke langs østsiden av vannet. Det regnet riktignok ikke denne dagen, men kulingen var bitende. Her fikk vi se gyvel Cytisus scoparius, botnegras Lobelia dortmanna, tvebustarr Carex dioica, kornstarr Carex panicea, musestarr Carex serotina subsp. pulchella, loppestarr Carex pulicaris, blåstarr Carex flacca, flekkmarihand Dactylorhiza maculata, heiblåfjær Polygala serpyllifolia, fagerperikum Hypericum pulchrum, kattefot Antennaria dioica, rome Narthecium ossifragum og svartknoppurt Centaurea nigra.

Vi kjørte via Burmavegen over til vestsiden av Karmøy, for så å returnere til Midvik. Noen tok en ekstra stopp ved Ytra Holmavatnet og fikk se flotgras Sparganium angustifolium, mannasøtgras Glyceria fluitans, grøftesoleie Ranunculus flammula subsp. flammula, hvitbladtistel Cirsium helenioides og den spesielle hvite myrtistelen Cirsium palustre var. albicans.

Til denne middagen hadde vi bestilt reker og laks, med øl og vin ved siden av. Dette ble avslutningskvelden. Svein hadde satt opp det medbrakte orgelet, og dansen gikk livlig. Vi fikk også oppleve en praktfull solnedgang.

Referenten vil takke for gaven som vi i arrangementgruppen mottok.

Lørdag 29. juni

De fleste var interessert i en tidlig frokost, for å komme tidlig i gang med hjemreisen. “Takk for nå” og “vi sees” gjenlød i rommet.

Referenten vil benytte anledning til å takke alle turdeltakere for en hyggelig uke. En spesiell takk til Esther som hjalp til med den praktiske avviklingen. Og på vegne av alle vil jeg sende en varm takk til Svein for hans veivising, hans botaniske konkurranser, hans underholdningsbidrag og hans humør. Uken hadde ikke blitt den samme uten han.

Og til slutt ... TBF’s medlemmer er jo blitt interessert i starr !!