Telemark Botaniske Forening

  

Førstesiden

 Forrige side

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 Toppen

 


Sommerekskursjon til
RØROS
16. juli - 21. juli 2001

Referat ved Bjørn Erik Halvorsen

Røros i 2001

Telemark Botaniske Forening (TBF) har lang tradisjon i å arrangere en ukestur hver sommer. Siden vi hadde vært på Langeland i Danmark i år 2000, sto Norge for tur i år. Styrets valg falt på Røros-området. En av hovedgrunnene for dette var at Larvik Lokallag (LL) hadde besøkt området, med overnatting på Skottgården, i juli 1997, og de har fortalt fra disse dagene hele tiden siden. Beretningene var bare så overveldende at vi følte oss nærmest tvunget til å sjekke om de snakket sant. Derfor ble denne turen i stor utstrekning å gå i LL’s fotefar. Men vi var også, med stort utbytte, innom steder som LL ikke hadde besøkt.

Årets tur ble ikke en full uke i og med det var ankomst på søndag kveld, og hjemreise på lørdag morgen. Dette skyltes at vi ønsket at deltakerne skulle kunne reise hjemmefra på lørdag, og ha mulighet til å få en overnatting underveis, for å få en litt mer feriepreget tur. I den andre enden ville vi unngå overlapping med Norsk Botanisk Forenings botanikkdager i Salten (ved Bodø), som tok til søndag 22. juli.

Etter å ha studert NAF’s veibok besluttet vi å ta kontakt med Vauldalen Fjellhotell. Et gunstig pristilbud kom tilbake, og muligheten for noen spesialopplevelser i tillegg, gjorde valget enkelt. Stedet lå nær Sølendet ved Brekken og Aursunden, som vi opplagt måtte besøke, og stedet hadde plass til det antall deltagere (maks. 25) som vi la opp til.

Interessen for turen var omtrent som forventet. Når påmeldingsfristen utløp hadde vi en liste på 24 deltakere, ikke bare fra Grenland og Telemark, men også fra andre kanter av Syd-Norge.

Røros

Selv om vi ikke lå i Røros by var vi under hele oppholdet innenfor grensene til Røros kommune. Og, siden mange av kulturopplevelsen vi hadde disse dagene, var knyttet til Røros sin historie, velger referenten å legge inn et lite avsnitt om Røros.

Røros, eller Bergstaden som den ofte kalles, har en historie knyttet til utvinningen av kopper og Røros Kopperverk. Denne epoken varte i over 300 år fra 1644 til 1977, og til sammen er det tatt ut 10.000 tonn kopper og 525.000 tonn svovelkis. Dette er også bakgrunnen for at stedet fikk jernbaneforbindelse så tidlig som i 1875.

Stedet er i dag å betrakte som et levende muséum. Slagghauger, gammel bebyggelse, barokkirken fra 1784 og Kopperverket ligger der fremdeles og er nå vernet. Riksantikvaren har helt siden 1920-årene satt vernestatus på deler av byen, og fra 1980/81 er byen oppført på UNESCO’s liste over Verdens Kultur- og Naturarv (List of World Heritage).

Gruvene lå dels nær Røros by, men det ble etterhver også åpnet for utvinning lenger inn mot Rørosvidda. Flere av gruvene (Olavsgruva ble besøkt av flere av turdeltakerne) er i dag åpne for besøkende, og guidede turer gis. Miljøet omkring gruvedriften og folkene som bodde på stedet, ble kilde for kunstnere. Mange kan nevnes, men jeg vil spesielt fremheve Johan Falkberget og hans skildringer av livet i det gamle gruvesamfunnet.

Hele Røros kommune ligger over 600 m og 80 % av arealet ligger mellom 600 og 900 m.o.h. I de høyeste fjellparitene i øst er berggrunnen gneis og granitt og i Femundtraktene sparagmitt. Ellers er berggrunnen mest fyllitt (sammenbrettet kalksstein og leirskifer), enkelte steder gjennomsatt av gabbro og andre eruptiver. I grensesonen mellom eruptivene og fyllitten opptrer kopperkisen.

(Kilde: Aschehoug og Gyldendal: Store Norske leksikon.)

Vauldalen Fjellhotell

Området som ligger på 820 m.o.h. ca. 1 mil øst for Brekken, het fra gamle dager Volldalen. Med Skottgården i Brekken og Fjällnäs på Jämtlandsiden som skysstasjoner på hver side, ble Volldalen gård fra 1780 en så kallt “ferdasgård” der de reisende kunne gjøre et opphold. Navnet Vauldalen oppsto i 1901 da Tollvesenet etablerte seg på stedet. Det var allerede en tollstasjon som het Volldalen lenger syd på grensa mot Sverige, så derfor måtte man finne et annet navn. Stedet heter nå offisielt Vauldalen, mens lokalbefolkningen i stor grad fortsatt benytter navnet Volldalen. Vauldalen er i dag en felles svensk/norsk tollstasjon.

Etter hvert som folk fikk biler og veistandarden ble bedre sank behovet for den gamle ferdasgården. Bestefar til nåværende driver av Vauldalen Fjellhotell, Jorid Skott Svendsen, bodde på Skottgården. Han opprettet i 1952 en butikk på stedet med sikte på salg til svenskene. Dette ble en kjempesuksess. Utrolig kvanta av sukker, norske brød og en rekke andre varer ble solgt til de besøkende fra den andre siden av kjølen. Hvis en varebil hadde ledig plass når den skulle i retning av Brekken, var det bare å ringe Vauldalen, så var bilen fylt med et transportoppdrag. Historiene er mange, og det er en fornøyelse å høre Jorid fortelle dem. Butikken ble nedlagt i 1998.

Nåværende hotelldrift tok til 1964 og pågår fortsatt. Det er nå Jorid og ektemannen Ole Peder som driver stedet sammen. De har satset på å la gjestene få tradisjonsmat og tilrettelagte naturopplevelser mens de er på stedet. Dette dreier seg om et langt spekter av aktiviteter, og som eksempler kan nevnes lassokasting, ridning og kanefart. Tidligere hadde de en samisk lavo som de tok gjestene med til for å få spesielle opplevelser og et anderledes måltid. Denne ble etterhver for liten, og en ny og moderne lavo, Volldalskoia, ble konstruert av skifer og tømmer. Vi var heldige å få oppleve en anderledes aften her på onsdagen.

Middagene på stedet ble spennende. Vertskapet la vekt på å benytte norsk, og hovedsakelig lokal, tradisjonsmat. Vi kan se tilbake på en rekke herlige måltider. Ofte ble måltidet innledet med en orientering om lokale ting, menyen ble forklart og de som skulle servere oss ble presentert. Av og til ble også dikt av lokale forfattere framført. Vertskap og ansatte fortjener honnør for den måten vi ble tatt imot.

De fleste av oss bodde i leiligheter som lå i rekkehus-liknende bygg. Disse var godt utstyrt, så det lar seg utmerket godt gjøre å oppholde seg på stedet og stelle seg mat selv. Men, hvorfor skulle man stelle mat selv når tilbudet er så godt i hovedhuset.

Det ble ikke mye botanisering rundt hotellet, men det vokste svensk skrinneblom Arabis suecica langs veggen under vinduene våre.

Søndag 15. juli

Alle ankom utover ettermiddagen i øsende regn. Forut for middagen, som besto av stekt ørret og rabarbrapai ønsket vertinnen, Jorid Skott Svendsen, oss velkommen til Vauldalen.

Etter middagen holdt Jorid en orientering om stedet og det ble hyggelig prat i peisestua etterpå.

Mandag 16. juli

Det hadde sluttet å regne. Høye skyer som skulle holde seg der hele dagen, dekket himmelen. Botanisering denne dagen ble lagt til nordsiden av Aursunden, og etter at undertegnede hadde bommet på vegen to ganger, kom vi etter hvert til Abrahamsvollen.

Abrahamsvollen er slåtteenger og beitede områder som er benyttet helt fram til vår tid. Langs veikanten sto bleikmyrklegg Pedicularis lapponica. Den nedre delen langs veien er preget av høystauder der vi kunne glede oss over fjellengkall Rhinanthus minor ssp. groenlandicus, setergråurt Omalotheca norvegica, ballblom Trollius europaeus, turt Cicerbita alpina, hvitsoleie Ranunculus platanifolius, tyrihjelm Aconitum septentrionale og perlevintergrønn Pyrola minor. Vi greide ikke å bli enige om en orkidé, som det var mye av der, var skogmarihand Dactylorhiza fuchsii eller flekkmarihand Dactylorhiza maculata.

Etter hvert kom vi opp til myrene på oversiden og bekkesystemet som drenerte disse myrene. Marihendene bar her mer preg av å være mer "rene" flekkmarihand og skogmarihand avhengig av surhetsgraden på stedet.. Men det dukket også etter hvert opp enkelteksemplarer av blodmarihand Dactylorhiza incarnata spp. cruenta, lappmarihand Dactylorhiza lapponica og mengder av brudespore Gymnadenia conopsea. I myrene fant vi ellers stortveblad Listera ovata, hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida, grønnkurle Coeloglossum viride, vanlig myrklegg Pedicularis palustris, flaskestarr Carex rostrata, sveltstarr Carex pauciflora, stjernestarr Carex echinata, gulstarr Carex flava, snipestarr Carex rariflora, blankstarr Carex saxatilis, myrfrytle Luzula sudetica, blåtopp Molinia caerulea og dvergjamne Selaginella selaginoides.

Langs bekken(e) ble artslista lenger. Vi noterte oss rypebær Arctostaphylos alpinus, svarttopp Bartsia alpina, bjønnbrodd Tofieldia pusilla, fjelltistel Saussurea alpina, gullmyrklegg Pedicularis oederi, engmarikåpe Alchemilla subcrenata, kranskonvall Polygonatum verticillatum, småmarimjelle Melampyrum sylvaticum, jåblom Parnassia palustris, småtveblad Listera cordata, fjelløyentrøst Euphorbia frigida og breiull Eriophorum latifolium. Videre fant vi hårstarr Carex capillaris, snipestarr Carex rariflora, norsk vintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. norvegica, hvit skogmarihand Dactylorhiza fuchsii og gulsildre Saxifraga aizoides. Opp mot høyden langs myrene dukket det opp trillingsiv Juncus triglumis ssp. triglumis, fjelljamne Diphasiastrum alpinum, fjellbakkestjerne Erigeron borealis, reinrose Dryas octopetala, kastanjesiv Juncus castaneus, fjellfiol Viola biflora, fjellsmelle Silene acaulis og avblomstret fjellpestrot Petasites frigidus.

På vei ned igjen kunne vi glede oss over en fin forekomst av engmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata, fjellhvitkurle Leucorchis albida ssp. straminea og myrdrag bugnende av tusenvis av brudesporer Gymnadenia conopsea og skog/flekk-marihand Dactylorhiza fuchsii/maculata.

Vi kjørte videre ca. 1 km. til Sakrisvollen hvor Jorunn Sakrisvollen tar seg av reservatet med Sibirasters Aster sibiricus. De finnes i strandsonen på en odde i Aursunden godt markerte med konstruerte steinkanter rundt. Det finnes flere hundre planter på stedet nå, og en del av dem var i gang med blomstringen.

Underveis  til astersen kunne vi også studere rypebær Arctostaphylos alpinus med utallie varianter av grønne høyblad og nikkevintergrønn Orthilia secunda. Det ble en hyggelig samtale med Jorunn Sakrisvollen når vi kom tilbake til bilene.

På vei tilbake til Vauldalen ble det for de fleste en stopp for å se på en grøftekant med hundrevis av blomstrende kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum.

---- ---- ---- ---- ----

Før middagen fikk vi besøk av Mona Fjellhaug. Hun er skolelærer og sørsame, og hadde tatt seg tidlig fri fra merkinga av reinkalver for å fortelle oss om plantetradisjon hos sørsamene.

Mona Fjellhaug startet med et blikk tilbake i tiden. Samene var opprinnelig et veidefolk som jaktet på villrein. Etter hvert greide de å temme reinen og lærte seg til å lede flokken mellom vinterbeiter og sommerbeiter. For Mona Fjellhaug var vinterbeitene i syd, i områder som var preget av lite kalk i grunnen, mens sommerbeitene var i mer kalkrike fjellstrøk lenger nord i Sør-Trøndelag. Gullmyrklegg ble nevnt som en indikator på kalkrik grunn. Plantetradisjonen til sørsamene var nært knyttet til reindriften, og sunn og allsidig næring ble oppnådd ved en kombinasjon av det de kunne utnytte på reinsdyret, fisk og plantene de fant i naturen.

Hun fortsatte med å peke på planter som samene utnyttet til mat, medisin og andre formål. Andre formål kunne f.eks. være bruken av sennegras til varmeisolasjon, eller bruken av einer til rengjøring fordi den bidro til å holde mus unna.

Bruken av planter i samisk medisinsk tradisjon har vært tabubelagt, og er det tildels fremdeles i og med den ofte ble kombinert med overnaturlige handlinger og sjamanisme. Ofte var det en sammensatt planteblanding som ble benyttet, og enkelte ganger var det så mange som 9 ulike arter involvert. Nye og ukjente sykdommer ble en spesiell utfordring for samene når epidemier nådde fram til dem ved økt kontalkt med omverdenen. Kvann skulle være et godt middel mot smittsomme sykdommer.

Kvann ble også benyttet som mat (C-vitaminrik) sammen med reinskjøtt og tørket rot ble sett på som en godsak. Sløke var en slags erstatning for kvann. Syre (engsyre og fjellsyre) var en grønnsak som man plukket om våren. Den unge stengelen på turt ble hakket opp, forvellet og safta ble presset ut. Mel var en sjelden vare hos samene, men isteden tørket de røttene på harerug og malte opp disse. Røttene på geitrams ble en slags asparges, og bladene på geitrams ble benyttet som te. Nyskudd på brennesle ble benyttet som grønnsak til kjøtt.

Samene benyttet også bær. De måtte lagres uten sukker. Molte ble mye brukt. Tyttebær ble benyttet som mat med lang holdbarhet, men saft av tyttebær vise seg også å være et utmerket middel mot mygg. Av rogn laget man gele. Blåbær har dårlig lagringsevne, men når de tørkes tåler de å ligge lenge. Krekling var også bær som bare kunne lagres i kort tid og som dermed ble tørket.

Til slutt røpet Mona Fjellhaug noen av de medisinske plantetradisjonene. Bukkeblad ble benyttet til en rekke sykdommer. Tepperot var egnet til å kurrere infeksjoner. Kjerringrokk ble benyttet for nyre og blære. Lavarten gulskinn ble det laget salve av. Mjødurt ble benyttet mot hodepine. Selje og vier-arter kunne kurrere diare. Bjørk var smertestillende og man kunne f.eks. legge et tynt neverlag på sår. Kvae av furu og gran ble også brukt til å lege sår, men mot brannsår var tørka blod det beste middelet.

--- --- --- --- ---

Middagen besto av kjøttkaker. Etter middagen tok noen en kveldstur til toppen av Volldalshøgda. De fant blandt annet gulmøkkmose Splachnum luteum.

Tirsdag 17. juli

Været var også denne dagen preget av høye skyer. Vi bestemte oss for å ha Sølendet som turmål denne dagen. Etter frokost og nistesmøring kjørte vi ned forbi Brekken og parkerte ved parkeringsplassen til Sølendet.

Med bakgrunn i referatet fra Larvik Lokallag visste vi at det skulle finnes fire typer marinøkler ved parkeringsplassen og svartkurler på den andre siden av veien. Etter kort tid fannt vi vanlig marinøkkel Botrychium lunaria, fjellmarinøkkel B. horeale og handmarinøkkel B. lanceolatum. Høstmarinøkkel B. multifidum var vi for tidlig på sesongen for å finne. Ellers ble det rapportert blankbakkestjerne Erigeron acer ssp. politus, som var en ny art for noen. Men, de fleste valgte tidlig å søke etter orkidéer på motsatt side av vegen, og gleden var stor ved funnet av de første svartkurlene Nigritella nigra. Tilsammen ble det funnet 10 blomstrende eksemplarer. Det tok tid før alle ble ferdige med fotograferingen. Det var mange marinøkler på denne siden av veien også.

Sølendet naturreservat ble opprettet i 1974 og dekker et område på 3064 mål. For å sakse fra en fin brosjyre som man finner på stedet, skrevet av Trond Arnesen og Asbjørn Moen: Sølendet er et av Norges største sammenhengende områder med rikmyr (kalkmyr). Omtrent halvparten av arealet er slik myr, resten er hovedsakelig skogdekt eng og hei. Helt fram til 1950-åra ble Sølendet brukt til utmarkslått. Sølendet ble også utnytta på andre måter: det ble hogd ved, det ble sanka lauvkvist i vårknipa og skåret never til taktekking.

Vi fulgte i utgangspunkt den merkede stien rundt naturreservatet, men det ble mange småturer ut fra stien underveis, hovedsaklig i myrene. Langs stien inn til den første vollen ved Nerlaua fant vi mengder av norsk vintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. norvegica. Men dette var bare en forsmak på alt det fine vi skulle få oppleve inne på vollen.

På vollen sto mengder av brudespore Gymnadenia conopsea, grønnkurle Coeloglossum viride og kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum. Etter hvert hadde vi telt til 40 blomstrende svartkurler Nigritella nigra på stedet. I myrene videre innover kunne jeg føre opp blodmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. cruenta, engmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata og lappmarihand Dactylorhiza lapponica i notisboka mi. Det var stadige diskusjoner om hva som var hva. Hvit brudespore Gymnadenia conopsea ble også funnet.

Ellers kunne myrene by på sotstarr Carex artofusca, trådstarr Carex lasiocarpa, hårstarr Carex capillaris, klubbestarr Carex buxbaumii ssp. buxbaumii, breiull Eriophorum latifolium, sveltull Trichophorum alpinum, trillingsiv Juncus triglumis ssp. triglumis, kastanjesiv Juncus castaneus, myrsauløk Triglochin palustris, stortveblad Listera ovata og blader av filtpestrot Petasites frigidus.

Vi spiste nistepakka ved Olderbua. Etterpå fortsatte vi opp langs myrene / slåtteengene. Vi nærmest vasset i blomstrende orkidéer. Listen over starrarter ble stadig lenger. Strengestarr Carex chordorrhiza, kornstarr C. panicea, gulstarr C. flava, slåttestarr C. nigra ssp. nigra, slirestarr C. vaginata, flaskestarr C. rostrata, engstarr C. hostiana, svartstarr C. atrata, bleikstarr C. pallescens, tvebostarr C. dioica, seterstarr C. brunnescens, dystarr C. limosa, stolpestarr C. nigra ssp. juncella, fjellstarr C. norvegica ssp. norvegica, agnorstarr C. microglochin, teglstarr C. appropinquata, frynsestarr C. paupercula og stjernestarr C. echinata ble etter hvert rapportert inn.

Andre arter som ble registrert var gulsildre Saxifraga aizoides, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum, fjellforglemmegei Myosotis decumbens, bukkeblad Menyanthes trifoliata, myrtust Kobresia simpliciuscula, marigras Hierochlöe odorata, nordlig myrklegg Pedicularis palustris ssp. borealis, skogmarihand Dactylorhiza fuchsii og sumphaukeskjegg Crepis paludosa.

I den øvre delen av myra var slåtten i gang. Det er laget er opplegg med ulike intervaller for slåing. Noen deler av myra slås hvert år, mens andre deler slås mer sjeldent. Det har vist seg at de fleste orkidéene trives best med en frekvens på minst 2 år mellom hver slått.

Det blei en stopp ved Dalbua med botanisering i enga/myra på innsiden med skogstjerneblom Stellaria nemorum ssp. nemorum, istervier Salix pentandra, myrmjølke Epilobium palustre, myrsnelle Equisetum palustre, fjellsnelle Equisetum variegatum, ballblom Trollius europaeus, hvitsoleie Ranunculus platanifolius, hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida, enghumleblom Geum rivale, myrtust Kobresia simpliciuscula og småsivaks Eleocharis quinqueflora. Vi fant også starr som mulignes kan ha vært taigastarr Carex norvegica ssp. inferalpina. På veien videre ned mot bilene passerte vi småtveblad Listera cordata, stormarimjelle Melampyrum pratense og smårørkvein Calamagrostis stricta.

Middagen besto av trøndersodd, flesk, grovpølse og okserullade; en lokal tradisjon.

Onsdag 18. juli

Etter frokost kjørte vi ned forbi Brekken og til Røragen-området. Vi kjørte inn på en humpete gårdsvei til Klettvollen og parkerte der. Vi forsøkte å finne noen på gården for å spørre om tillatelse til å parkere, men ingen var å finne. Målet var å botanisere i kalk-områdene inn mot Feragsfjellet.

Vi fant en rekke arter i lia innenfor. Vi noterte fjellpestrot Petasites firgidus, brudespore Gymnadenia conopsea, blodmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. cruenta, legevintergrønn Pyrola rotundifolia ssp. rotundifolia, fjelltjæreblom Lychnis alpina og hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida.

Etter hvert kom vi opp over krattskogbeltet og en rekke arter dukket opp: Fjelltistel Saussurea alpina, perlevintergrønn Pyrola minor, fjellsmelle Silene aucaulis, fjellbakkestjerne Erigeron borealis, stjernesildre Saxifraga stellaris, gulsildre Saxifraga aizoides, rødsildre Saxifraga oppositifolia, tuesildre Saxifraga cespitosa, snøsildre Saxifraga nivalis, fjellfiol Viola biflora, fjellveronika Veronica alpina ssp. alpina, trefingerurt Sibbaldia procumbens, fjellsyre Oxyria digyna, dverggråurt Omalotheca supina, blålyng Phyllodoce caerulea, greplyng Loiseleuria procumbens, reinrose Dryas octopetala, tuearve Minuartia biflora, seterarve Sagina saginoides, fjellarve Cerastium alpinum, fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum, grønnkurle Coeloglossum viride, fjellhvitkurle Leucorchis albida ssp. straminea, rosenrot Rhodiola rosea, bergrublom Draba norvegica og gullmyrklegg Pedicularis oederi. Vi søkte også etter fjelltettegras Pinguicula alpina, uten å finne denne.

Lista over starr ble lang etterhver som vi beveget oss oppover i lia mot Kvernberget, som var dels urer, dels skrenter og dels myrer. Vi noterte hårstarr Carex capillaris, sotstarr C. atrofusca, kornstarr C. panicea, gulstarr C. flava, blankstarr C. saxatilis, dystarr C. limosa, flaskestarr C. rostrata, trådstarr C. lasiocarpa, rypestarr C. lachenalii, vierstarr C. stenolepis, bergstarr C. rupestris, sveltstarr C. pauciflora, fjellstarr C. norvegica ssp. norvegica, agnorstarr C. microglochin og strengstarr C. chordorrhiza. Ellers kan vi rapportere om disse artene: Myrsauløk Triglochin palustris, tvillingsiv Juncus biglumis, trillingsiv Juncus triglumis ssp. triglumis, kastanjesiv Juncus castaneus, sveltull Trichophorum alpinum, småsivaks Eleocharis quinqueflora, aksfrytle Luzula spicata, myrtust Kobresia simpliciuscula, bjønnbrodd Tofieldia pusilla, myrtevier Salix myrsinites, rynkevier Salix reticulata, fjellodnebregne Woodsia alpina, grønnburkne Asplenium viride og myrsnelle Equisetum palustre.

Kåre Homble hjalp oss med å identifisere disse mose- og lav-artene: I et rikt myrsig fant vi en makkmose Scorpidium intermedius, nervesvanemose Messia uliginosa, kildegrøftemose Dicranella palustris, krypsilkemose Homalothecium sericeum og piperensermose Paludella squarrosa. I en myrkant / sent snøleie vokste gull-lemenmose Tetraplodon pallidus og knappmøkkmose Splachnum vasculosum. På et et fuktig bergframspring vokste puteplanmose Distichium capillaceum, skjøtmose Preissia quadrata, putevrimose Tortella tortuosa og vanlig skållav Solorina saccata. Vi fikk også gleden av å betrakte boltitt på nært hold. Den andre gruppen hadde også funnet gulmøkkmose Splachnum luteum.

Vi tok matpakka i le av skrenter på toppen. Vi var nå blitt 2 grupperinger. Jeg tilhørte en gruppering som var gått til en skrent som Roger Halvorsen hadde plottet av på mitt kart som snømure-lokalitet  Potentilla nivea ssp. nivea. Vi fant mye flekkmure Potentilla crantzii i skrenten, men ingen snømure. De andre hadde plassert seg under en skrent med rikelig av snømure, men de var for langt unna til å kunne gi oss beskjed om dette (men, de hadde prøvd å få kontakt via referentens avslåtte mobiltelefon). De hadde også funnet snøsøte Gentiana nivalis i blomst på dette stedet. På toppen fant vi for øvrig kantarellnavlesopp Omphalina luteovitelina.

Etter hvert ble skylaget tyngre og det begynte å regne. Vi satte kurs ned lia mot bilene igjen. Underveis nedover kom vi over levermosen fjelltvare Marchantia alpestris i ei grøft nesten nede ved bilene. Vi var en stund noe engstelige for at Liv Schiemann hadde forsvunnet underveis, men hun hadde bare valgt en annen rute nedover som tok noe lenger tid.

Larvik Lokallag hadde rapportert om funn av huldrestarr Carex heleonastes i nordenden av Røragen. Derfor kjørte en av bilene nedom dette stedet for å lete etter denne sjeldne arten. Den ble ikke funnet, men til gjengjeld ble det funnet klubbestarr Carex buxbaumii ssp. buxbaumii i overganger mot tranestarr C. buxbaumii ssp. mutica, trådstarr C. lasiocarpa, slåttestarr C. nigra ssp. nigra, kornstarr C. panicea, slirestarr C. vaginata, småsivaks Eleocharis quinqueflora og kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum langs stranda og ute i vannet.

Denne kvelden fikk vi en spesiell middag. Vi gikk drøyt halvannen km på bilveg inn til Volldalskoia. Volldalskoia er en slags moderne etterligning av en lavo oppført av tømmer og skiferheller. Blant annet er brukar fra gamle Vauldalen bru benyttet som materiale. Telys var dekorativet plassert på skiferheller i veggene. Det var Ole Peder og Jorid som stod for oppkegget der vi blant annet ble underholt av en felespiller, Odd Kristoffer Sundt, med viser som spesialitet. Vi fikk urtegløgg, øl, vin og kaffe. Maten besto av sik-klemme, rein i fløtesaus og blåbærsuppe. Over åren ble det laget kaffe på svartkjelen. Vi fikk beholde de koppene vi drakk av, som minne om stedet. Til slutt ble det allsang fra det utdelte viseheftet.

Torsdag 19. juli

Denne dagen var satt av til å være fridag. De fleste valgte å ta en rundtur med mer eller mindre kulturelt tilsnitt i Røros-området. Gammel bebyggelse, Røros kirke fra 1687, muséer, bergverksminner og annen shopping fyllte dagen for de fleste. En bil valgte også å kjøre til Hessdalen for å se etter UFO-er. Mange deltok på kveldskonserten i Røros kirke som dels ble framført på barokkorgel. Været var vekslende med en del regn.

Referenten var med en gruppe som ønsket å gå skogtur på formiddagen. Vi fulgte en rødmerket tursti sydøstover fra Vauldalen inn mot Svenskegrensa. Stien innover gikk i et landskap preget av fjellknauser med mye høystaudevegetasjon og moltemyrer, men man noterte ikke arter denne gangen. Ved en av myrene vakte funnet av dvergtettegras Pinguicula villosa stor begeistring. Da våknet botanikkinteressen i oss også, og det ble foretatt invertering av 5 lokaliteter på myra hvor det sto dvergtettegras. Atter en gang en takk til Kåre Homble som hjalp til å bestemme artene.

Dette var ganske interessant, fordi vi er blitt fortalt at dvergtettegras står i rusttorvmose Sphagnum fuscum. Vi fant dvergtettegras på steder som var helt fri for rusttorvmose. Det var også artig å finne dvergtettegras og småtveblad Listera cordata side om side. Resultatet av inverteringene vil bli pressentert i Listera.

Middagen, som var noe forskyvet p.g.a. konserten i Bergstaden, besto av stekt sik og hjemmelaget karamellpudding. Etter middagen fikk Esther to keramikk-kopper og Bjørn Erik lysestake i gave som takk arbeidet med ukesturen. Referenten vil benytte anledningen til å takke for dette.

Svein Imsland bygde opp en botanisk samling fra dagene med navn på papirlapp ved siden av. Denne ble plassert på et bord i peisestua.

Fredag 20. juli

Dette var den våteste dagen. Striregnet vedvarte det meste av dagen. Likevel var interessen for å se dvergtettegras Pinguicula villosa stor. En flokk under ledelse av referenten gikk de 3 kilometerne inn til moltemyra fra dagen før. Man ignorerte den søkkvåte myra, og la seg flate for å få så gode bilder som mulig av den knappenålstore blomsten. På vegen tilbake ble det funnet en fin samling til av dvergtettegras langs et myrsig/bekk.

Kåre Homble tok med seg de fleste andre nedover mot Røragen. Underveis stoppet de ved noen myrer, og også her fant de dvergtettegras i blomst.

Referenten skulle videre med tog fra Røros kl. 16:00, til NBF’s ekskursjon ved Bodø og Salten. Men han er takknemmelig for å ha fått sett huldrestarr Carex heleonastes i nordenden av Røragen (langs elva) før han dro videre.

Det øvrige referatet for denne dagen er derfor tatt opp av Kåre Homble:

De fleste satte seg i bilene etter frokost og kjørte ned til Røragen-området, og besøkte først ei myr like nord for riksvegen, nordvest for Røragen gard (UTM: 32V PQ 420 436), for å prøve å finne dvergtettegras Pinguicula villosa uten større fysiske utskeielser.  Og det gjorde vi: i ei rikmyr med mindre områder med ristuer.  Det var ikke få farverike regnkledde entusiaster som inntok horisontalen i det fuktige element for å beskue og fotografere blomstrende dvergtettegras, som vokste i rike fastmatter blant rosetorvmose Sphagnum warnstorfii såvel som blant rusttorvmose S. fuscum og furumose Pleurozium schreberi.  I alt ble det sett 7 blomstrende dvergtettegras og mange som alt var avblomstret.  (Se ellers artikkel i Listera).

Rikmyra framviste ellers store mengder med brudespore Gymnadenia conopsea, og dessuten engmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata.  I et kildepåvirket område dominert av tuffmoser Palustriella spp. fant vi den spiralsnodde mosen myrsprikemose Oncophorus virens.  Som ny for turen fant vi også tranestarr Carex buxbaumii ssp. mutica.

Vi skulle så gjøre et nytt forsøk på finne huldrestarr ved nordenden av Røragen.  På turen ned mot sjøen la vi turen over ei rismyr (UTM. 32V PQ 435 428), og ble heftet, av flere blomstrende dvergtettegras; minst 5 ble påvist, og veldig mange som var avblomstret.  (Se ellers Listera-artikkelen.)  I rik myr i nord vokste blant annet blodmarihand Dactylorhiza incarnata ssp. cruenta.

I strandkanten av Røragen fant vi det etterstrebete huldrestarret Carex heleonastes, voksende i vann, nært sammen med strengstarr C. cordorrhiza, og ellers praktfullt blomstrende kongsspir Pedicularis sceptrum-carolinum, vanlig myrklegg P. palustris, duskull Eriophorum angustifolium, sveltull Trichophorum alpinum, småsivaks Eleocharis quinqueflorus, smårørkvein Calamagrostis stricta, stjernestarr Carex echinata, slåttestarr C. nigra ssp. nigra, dystarr C. limosa, flaskestarr C. rostrata og klubbestarr C. buxbaumii ssp. buxbaumii.

Etter lunsj rundt et mislykket bål - det var nok for vått - reiste flere av deltakerne våte og kalde tilbake til Vauldalen, mens noen reiste til Røros for å nå toget til andre reisemål. Men en tredel av deltakerne tok fatt på den bratte lia mot Gjetberget øst for Røragen, både for å søke opp mulige 400 mill. år gamle plantefossiler i Devon-feltet her, og for å se hva kløfta kunne framvise av spennende nålevende planter.  errenget bestemte ruta oppover, på ru konglomerat med skifer og sandstein.

Det første som slo oss var forekomstene av store bregner, noe vi ikke hadde sett tidligere på ekskursjonen, og de praktfulle bestandene av blomstrende linnea Linnaea borealis oppe på mosekledde konglomeratblokker.  Etter hvert dukket det opp flere suboseaniske arter enn den hyppig forekommende skrubbær (som en av deltakerne etterhvert hadde blitt ekspert på å finne eksemplarer av med ulikt avvikende høyblad): eksponert vokste brun korallav Sphaerophorus globosus og mattnever Peltigera malacea, og på en fuktig og nordvendt bergvegg så vi rødmuslingmose Mylia taylorii.  Ellers kan nevnes stormarimjelle Melampyrum pratense med kvitfiolett krone sammen med de gule, og på berg øverst i bjørkeskogen: snøsildre Saxifraga nivalis, blårapp Poa glauca, lundrapp P. nemoralis, skjørlok Cystopteris fragilis og samling på 12 grønnkurler Coeloglossum viride.

Ivrig amatørmessig undersøkelse av skifer i dagen avslørte forskjellige figurer i steinene, men knapt plantefossiler.

Turen ned igjen foregikk etter noe spredning, men ble lagt innom et fattigere sparagmittdekke i nord med enkelte gamle furustubber (etter brann, eller var de minner fra gruvedrifta ?),og ned den storblokkete (konglomerat) og bekkeførende kløfta, med høgstaudeskog og storbregneskog, som munnet ut på myr mot Røragen.  Kløfta var stedvis urskogpreget med enkelte grove furutrær og læger av bjørk, selje og osp.  Skogburkne Athyrim filix-femina vokste i bjørkeskogen hele veien opp, og ellers var det rikelig med kvitsoleie Ranunculus platanifolius, som vi tidligere var blitt vant til i både rikere lier og på rygger i terrenget (eskere).  Turt Cicerbita alpina og skogrørkvein Calamagrostis purpurea var stedvis dominerende, og vi la fremdeles merke til de praktfulle linnea-bestandene på mosekledde konglomeratblokker.  Et kraftig stivstarr Carex bigelowii med sotsopp vokste ved sida av ei bjørk i høgstaudeskogen.  På ei stor blokk med sisselrot Polypodium vulgare og kvitkrull Cladonia stellaris på toppen, vokste det skyggefullt på nordsida tuesildre Saxifaga cespitosa, store rosetter av mattnever Peltiger malacea, grønnever P. apthosa, skrubbenever Lobaria scrobiculata og glattvrenge Nephroma bellum, og mosene barkfrynse Ptilidium pulcherrimum, putevrimose Tortella tortuosa, skogskjeggmose Barbilophozia barbata og rustmose Tetralophozia setiformis.  På bjørkstammer vokste både seterlav Hypogymnia austerodes og randkvistlav H. vittata.

Middagen besto av reinsdyrstek og is med bær til dessert.

Lørdag 21. juli

Dagen ble preget av hjemreise. Etter frokost dro man avgårde. Men referanten vil benytte anledningen til å takke Vauldalen Fjellhotell m/ vertskap for et hyggelig opphold og godt stell. Takk skal også sendes til Esther for all praktisk tilrettelegging. Takk til Trond Grøstad, Roger Halvorsen og Kjell Thowsen som hjalp oss med å velge turmål, og dermed bidra til et rikere botanisk innhold. Og, til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke alle deltakerne for samværet. Til tross for vekslende vær ble det en svært trivelig uke.