Telemark Botaniske Forening

  

Førstesiden

 Forrige side

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Toppen

 


Sommerekskursjon til
VALDRES
26. juni - 3. juli 1999

Referat ved Bjørn Erik Halvorsen

Ukesturen 1999 i Telemark Botaniske Forening ble lagt til Valdres. Etter å ha vært i Vestergötland og på Møn de to foregående år, var Norge det naturlige valg, og når forslaget om Vang i Valdres kom opp ble det fort enstemmighet i styret om dette. Og, det skulle vise seg at Vang skulle bli et godt valg. Med trivelig base på Tyinkrysset fjellstue og gjestegård, en sen vår i fjellet, noen værguder som sendte det varme sommerværet til andre kanter av Europa og en humørfull gjeng botanikkere, ble det en minnerik uke.

Som referent vil jeg også benytte anledningen til å bringe videre noen takker. Først til Charlotte som tok seg av det praktiske med Tyinkrysset hotell. Så en takk til Olaf, som dette året valgte å bli hjemme, men som likevel hjalp til med å ta i mot påmeldingene. Også en takk til Kjell som hjalp til med å plukke ut ekskursjonsmål. Dermed gjensto det bare for meg å gi beskjeder om hvor vi skulle dra hver dag og fortelle klokkeslett for middag og frokost. En behagelig jobb. Jeg vil også benytte anledningen til å takke turdeltakerne for god samarbeidsvilje og den måten alle bidro til at det ble en trivelig uke.

Bjørn Erik

Vang kommune

Fjellbygda Vang er en stor kommune arealmessig (1633 km2), men en liten kommune befolkningsmessig (ca. 1750 innbyggere). Det meste er fjellnatur og bjørkelier og med bare 14 km2 jordbruksareal. Kommunen er rik på gammel bygdekultur, ikke minst stavkirker. Vandringsrutene nordover inn i Jotunheimen, vestover ned mot Sogn, sydover mot Hallingdal og vestover mot Østre Slidre er mange og byr på rike naturopplevelser.

Ellers er Vang kanskje mest kjent for ferdselen gjennom bygda mellom østlandet og vestlandet. Veien over Filefjell er en av fjellovergangene som blir sist stengt i uvær, og ferdselstradisjonene over fjellet strekker seg helt tilbake til Vikingtida. Først som kløvsti, senere som kjørevei for hest og vogn, som etter hvert fikk større bredde i form av Kongeveien. Riksveien har i dag status som stamvei under navnet E-16.

Tyinkrysset

Tyinkrysset har fått navn etter vannet Tyin, som igjen er kallt opp etter den nå utbygde elva Tya som renner ned mot Årdal. Riksvei 53 går opp gjennom Moadalen fra Årdal, forbi vannet Tyin og ned til riksveien gjennom Valdres, hvor veiene møtes ca. 4 km. sør for sydenden av Tyin-vannet. Dette veikrysset fikk navnet Tyinkrysset.

Tyinkrysset hotell ble bygd ved dette vegkrysset i 1957, og har hele tiden vært en familiebedrift. Riksveien går på dette stedet ca. 500 meter nord for den gamle kongeveien, som er bevart som kulturminne, og Tyinkrysset har derfor ingen tradisjoner å se tilbake på fra gamle dager da ferdselen gikk med hest og vogn over fjellet. Skysstasjonene på hver side var henholdsvis Skogstad ca. 10 km. lenger vest og Nystuen ca. 6 km. lenger øst. Men Tyinkrysset fjellstue gir likevel en god følelse av fjell og gammel bondekultur, i og med det er bygget i gammel stil. Hvis man besøker stedet, må man også ta seg tid til å se på alle de utstoppede dyra som finnes der.

Hvis man beveger seg ytterligere et par km. vestover fra Nystuen kommer man til St. Thomaskyrkja.

Den kirken som ligger der i dag tar vare på tradisjoner som strekker seg helt tilbake til middelalderen. Den gamle kirkeruinen er fredet og den markerer trolig stedet for et før-kristent samlingssted for bygdene omkring.

Heter det Filefjell eller Fillefjell? Dette kan man diskutere lenge. I det daglige brukes i dag betegnelsen Filefjell, mens det historisk korrekte trolig er Fillefjell oppkaldt etter den gamle stølen Fillestølen. Fille er her en gammel forstavlse for fjell (fjellstølen), så direkte oversatt blir dermed Fillefjell noe slikt som Fjellfjellet Det finners også andre tolkninger av hvordan navnet er blitt til.

Geologi

Den norske fjellkjeden byr av og til på det merkelige fenomen at eldre bergarter ligger oppå yngre bergarter. Dette skriver seg fra Devontiden for 400-350 millioner år siden da Grønnlands-platået og det Skandinaviske platå støtte sammen slik at vi fikk en fjellfoldning. Dermed ble den norske fjellkjeden dannet. Stedvis ble lagene presset inn under hverandre, og nettopp dette fenomenet kan man studere i Valdres-området. Nede i dalen finnes “krøllete” kalkavleiringer fra Kambrium-Silur perioden (for 570 - 400 millioner år siden) som kalles fyllitt. Oppå dette ligger ulike grunnfjellslag som har en alder på omkring 1 milliard år.

De beste botaniske lokalitetene følger fyllitten. Dette stemmer da også med våre opplevelser i løpet av uken i og med vi fant det mest spennende artsutvalget nede i dalsidene, mens artsutvalget ble mer “kjedelig” oppe i fjellet.

Lørdag 26. juni.

24 av de 26 turdeltakerne ankom i løpet av lørdag ettermiddag. Værgudene var desverre i det beste lunet, for vi hadde yr og regn hele ettermiddagen. Kl. 19.30 ble den treretters middagen servert med koteletter som hovedrett.

Søndag 27. juni.

Etter frokost gikk vi nordover fra Tyinkrysset fjellstue. Under hele turen var det et mer eller mindre sammenhengende bygevær som kom blåsende opp dalen østfra. Straks på andre siden av riksvegen fant vi fjellfiol Viola biflora og åkerbær Rubus arcticus. Videre oppover fant vi brearve Cerastium cerastoides, stjernesildre Saxifraga stellaris, hvitmjølke Epilobium lactiflorum, fjellveronika Veronica alpina ssp. alpina, bergveronika V. fruticans, setermjelt Astragalus alpinus, trefingerurt Sibbaldia procumbens og perlevintergrønn Pyrola minor.

Vi krysset riksveien (mot Tyin) og klatret oppover i lia under Stølsnosi til ca. 1050 m.o.h. Det var fyllitt i den nedre delen av lia, og selv om det var bratt og glatt p.g.a. regnværet klatret de fleste opp i skrentene. Nederst var det mye fjellfiol Viola biflora. Videre oppover fant vi mer bergveronika Veronica fruticans, liljekonvall Convallaria majalis, svartstarr Carex atrata, skåresildre Saxifraga adscendens, snøsildre Saxifraga nivalis, tuesildre Saxifraga cespitosa, maigull Chrysosplenium alternifolium, bergfrue Saxifraga cotyledon, lerkespore Corydalis intermedia, fjellforglemmegei Myosotis decumbens, lodnerublom Draba incana, dovrerublom Draba daurica v. dovrensis, snøsøte Gentiana nivalis, bakkesøte Gentianella campestris, rosenrot Rhodiola rosea, grønnburkne Asplenium viride, kattefot Antennaria dioica, fjellkattefot A. alpina, fjelltistel Sausurea alpina, bergskrinneblom Arabis hirsuta, fjellbakkestjerne Erigeron borealis, fjellarve Cerastium alpinum ssp. alpinum, småbergknapp Sedum annuum, blårapp Poa glauca, fjellrapp Poa alpina, flekkmure Potentilla crantzii. Levermosen småslørmose Asterella gracilis ble også funnet.

Vi  fortsatte langs lia og inn i en dal på vestsiden. Vi fant gulsildre Saxifraga aizoides , grønnkurle Coeloglossum viride, blålyng Phyllodoce caerulea og hvitsoleie Ranunculus platanifolius.

Dagen ble avsluttet relativt tidlig på grunn av været. Middag: Kalvestek.

Mandag 28. juni

Værvarselet annonserte med regn og østavind, og det var en våt morgen vi våknet opp til på Tyinkrysset. Vi bestemte oss for å reise vestover i håp om å finne bedre vær  nede i Vestlandsdalene. Vi kjørte inn i skodda på vei opp mot Tyin-vannet, men hadde ikke kjørt lenge før vi kunne se innover den  dels snødekte dalen mot Eidsbugarden, og når vi svingte ned Moadalen mot Årdal klarnet det opp. Vi gjorde en fotostopp på et utsiktspunkt nede i dalen hvor vi kunne fotografere Øvre Årdal i sol. Fra Øvre Årdal svingte vi inn i Utladalen og kjørte inn til parkeringsplassen ved Hjelle.

Ved Hjelle begynner Utladalen landskapsvernområde som  strekker seg helt inn til den nordre delen av Tyin-vannet, grenser mot Jotunheimen nasjonalpark og går et stykke opp under de spisse Hurrungana i nordvest. I bunn av dalen renner elva Utla, og langs den går det en smal bilvei (grusvei) inn til turisthytta på Vetti. Denne veien er stengt med bom. Fra Vetti går det  en turistløype opp i Vettismorki, med videre forbindelser inn mot Jotunheimen. En annen turistløype går opp til Stølsmaradalen, med videre forbindelse mot Skagastølstindene og Turtagrø ved Sognefjellsveien. Fra den sistnevnte turløypa går det en liten sidesti inn til foten av Vettisfossen, som er Norges høyeste, ikke-utbygde loddrette fossefall, med sine 275 meter.

Veien fra Hjelle og inn til Vetti er ca. 6 km. lang og de fleste i vårt turfølge greide å ta seg inn dette stykket. Dette ble en stor naturopplevelse, kanskje ikke i første rekke på grunn av botanikken som var preget av høystauder, men på grunn av de enorme vannmengdene som kom ned fra fjellet. Snøsmelting og mye nedbør førte til svært stor vannføring.  Vi fikk allerede merke det ved parkeringa, når vi så Hjellefossen som kom veltende ned fra Hjelledalen. Røyken fra den sto flere hundre meter ut og førte til at vi måtte løpe forbi for å unngå å bli gjennomvåte. Litt lenger inne i dalen fikk vi den samme opplevelsen ved Avdalsfossen, der røyken drev nærmere 600 meter oppover dalen. De fleste måtte ta på regntøy for å komme forbi. I tillegg gikk vi langs elva Utla som i stryk på stryk rant ned mot Årdal.

Dalen er i første rekke preget av høystaude-vegetasjon. Men, i fjellskrentene finnes også andre godbiter. Vi fant f. eks. bergfruer Saxifraga cotyledon, mengder av linea Linnaea borealis, og krypsoleie Rananuculus repens og engsoleie R. acris som pyntet opp langs veien. Av godbitene kan nevnes skogmarihand Dactylorhiza fuchsii, småtveblad Listera cordata, rustjerneblom Stellaria longifolia, skogstjerneblom S. nemorum ssp. nemorum, geitsvingel (vivipar) Festuca vivipara, nikkevintergrønn Orthilia secunda, hudekveke Elymus caninus, sandskrinneblom Arabis arenosa, hvitsoleie Ranunculus platanifolius og  trollbær Actaea spicata. Kjell hadde også tatt med seg en løvetann som viste seg å være hornløvetann Taraxacum cornutum, som er en endemisk art for Sørnorge.

Inne ved Vetti valgte noen å ta det med ro ved turisthytta, hvor de gjorde de siste forberedelser til åpningen 1. juli. Men de hadde en del varer for salg likevel.

Seks personer valgte å følge turistløypa som følger den gamle seterveien opp til Vettismorki. Her fant de blandt annet rypebær Arctostaphylos alpina i fin blomstring. Vettismorki er et praktfullt område med gammel furuskog, som dessverre tidligere forurensning fra Aluminiumsveket i Øvre Årdel har ødelagt. Nå står trærne som spøkelsesskog og minner om gamle industrisynder. Men heldigvis er noe av furuskogen fortsatt i live. De seks tok seg god tid for fotografering der Vettisfossen kaster seg ut for stupet nesten 400 meter over bunden av Utladalen.

En større gjeng valgte å følge stien ned i Utladalen og videre inn til foten av Vettisfossen. Det vil si at helt fram til foten av fossen lot det seg ikke gjøre å gå på grunn av vassrøyken fra den flomstore fossen. Men de fikk et godt panorama av den nede fra dalen. Ellers syntes de det var nifst å passere et skredområde med Utla fossende nedenfor og bare en stålkabel å holde seg fast til.

Etterpå vandret man tilbake til bilene ved Hjelle. Noen valgte å ta et besøk på naturutstillingen i den gamle Skori gård. Det ble en kort stopp i Øvre Årdal for de fleste for bensinfylling og diverse småkjøp før man satte kursen tilbake opp Moadalen. Veien som går der nå har bare tre hårnålsvinger som dels ligger inne i fjellet. Den gamle veien kunne skremme de fleste med sine 40 slyng opp kleiva til Heirsnosi. Noen stoppet i en veiskjæring ved Sletterust for å beundre rødsildre Saxifraga oppositifolia som blomstret på sitt fineste i fyllittberget. Ved Tyin-vannet kjørte vi inn i skodda igjen, og på Tyinkrysset regnet det fortsatt.

Middag: Kokt torsk

Tirsdag 29. juni

Det var kommet store nedbørsmengder i løpet av natta og elver og bekker gikk langt opp i bjørkeskogen Vi valgte å legge veien vestover og vi hadde dels sol og overskyet vær hele dagen, men ikke regn.

Vi startet dagen med å kjøre ned til Borgund stavkirke. Noen besøkte kirken som ble bygget i siste halvdel av 1100-tallet. Etterpå gikk vi Vindhellaveien, som er et bevart stykke av den gamle kongeveien, der den tar en snarvei over en åsrygg i steden for å følge Lærdalselva, som går i en lang sløyfe. Spesielt på vestsiden av åsen er veien pitoresk der den slynger ser i bukter ned en trang dal.

Den elste ferdselsveien ned dalen var en gammel ridevei anlagt i 1177. Den stien som slynger seg langs åssiden nedover dalen fra Borgund stavkirke ble kallt Sverrestigen etter kong Sverre. Denne stien er også tatt vare på, men vi tok oss ikke tid til en vandring denne gang. Første utgave av Vindhellaveien, som var en kjerrevei, sto ferdig i 1793. Den var svært bratt, og en ny vei med flere slyng sto ferdig i 1843. Det var denne veien vi vandret langs. Veien er sperret for biltrafikk og vi fikk innblikk i gammel veibyggerkunst ved siden av botaniseringen.

 I engene nede ved kirken var det mye av karve Carum carvi, men vi fant også småengkall Rhinanthus minor ssp. minor og dunkjempe Plantago media. Vi fant blant annet disse artene videre langs Vindhellaveien: Fjellflokk Polemonium caeruleum, flekkmure Potentilla crantzii, krattsoleie Ranunculus polyanthemos, lodneperikum Hypericum hirsutum, hundekveke Elymus caninus, trådrapp Poa pratensis ssp. angustifolia, dunhavre Avenula pubescens, marinøkkel Botrychium lunaria, smånøkkel Androsace septentrionalis, fjelldronning Saxifraga cotyledon, blårapp Poa glauca og svartstarr Carex atrata.

Etterpå kjørte vi ned til Lærdalsøra hvor vi håpet å finne fjæreknapp Cotula coronopifolia. Denne fant vi ikke fordi vannstanden i Lærdalselva var alt for høy. Men ved Vill-lakssenteret fikk vi bekreftet at vi var på rett sted. Til gjengjeld fikk se praktfulle utgaver av bergfruer Saxifraga cotyledon og orange gulsildre S. aizoides f. aurantia. I strandkanten fant vi også strandkjeks Ligusticum scoticum, og vi fikk se skjørbuksurt Cochlearia officinalis blomstre for fullt under vann. I ettertid angrer vi på at vi ikke studerte den nærmere, for det kan ha vært fjordskjørbuksurt C. o. ssp. norvegica, som er vanlig i elveører på Vestlandet. Ved Vill-lakssenteret fant vi også aurskrinneblom Arabis petraea langs elvebredden.

Etterpå tok vi veien tilbake opp Lærdal. Turen var en opplevelse opp dalen også, for nå kunne vi ta oss god tid til å studere den flomstore elva. De som stoppet i veikanten ved Øvre Smedalsvannet kunne rapportere om fin tuesildre Saxifraga cespitosa. Da vi rundet toppen og nærmet oss Tyinkrysset var vi igjen tilbake i regnbygene, men solgløttene ble lenger og lenger på denne siden av fjellet også.

Middag: Kylling.

Onsdag 30. juni

Dette var den såkalte fridagen, da det ikke var noe organisert program. De fleste, inkludert referenten, valgte å kjøre ned til Vang og ta bomveien inn til Helin. Været var lettskyet, og været holdt også bra det meste av dagen med dels skodde over toppene og dels sol.

Allerede på veien langs Helin var det botaniske opplevelser med mengder av bergveronika Veronica fruticans, fjellfiol Viola biflora og en fin bestand av korallrot Corallorhiza trifida. Men flere opplevelser ventet oss i lia opp for Helestrond. Vi klatret opp gjennom bjørkebeltet, og merket oss et lerketre Larix sp. nesten nede ved veien. Ellers fant vi grønnkurle Coeloglossum viride og mye rynkevier Salix reticulata. Etter hvert kom vi inn i rasmarkene. Listen med arter ble lang: Rødsildre Saxifraga oppositifolia, mengder av reinrose Dryas octopetala, issoleie Ranunculus glacialis, knoppsildre S. cernua, tuesildre S. cespitosa, skåresildre S. adscendens, hvitkurle Leucorchis albida ssp. albida,  fine tuer med fjellsmelle Silene acaulis, mengder av rosenrot Rhodiola rosea, bleikmyrklegg Pedicularis lapponica, snøbakkestjerne Erigeron uniflorus ssp. uniflorus, fjellbakkestjerne E. borealis, fjellkattefot Antennaria alpina, fjelltjæreblom Lychnis alpina, aurskrinneblom Arabis petraea, setermjelt Astragalus alpinus ssp. alpinus, reinmjelt Oxytropis lapponica, tuearve Minuartia biflora, fjellarve Cerastium alpinum ssp. alpinum, bergrublom Draba norvegica og fjellfrøstjerne Thalictrum alpinum. Den fine utsikten over Helin må også bemerkes når skodda fra tid til annen slapp taket.

Men den virkelig godbiten ble de ca. 20 plantene med urvalmue Papaver radicatum ssp. relictum  vi fant rundt omkring i lia mellom ca. 1250 og ca. 1400 m.o.h. Mange var i knopp og mange i fin blomstring, helt opp i en høyde på 20 cm.

Noen andre hadde valgt å gå åsen på langs fra Vassenden og sørover. De hadde i tillegg til arter som er omtalt ovenfor, funnet lodnebergknapp Sedum villosum i bjørkeskogen og trillingsiv Juncus triglumis ssp. triglumis, småtveblad Listera cordata, bergstarr Carex rupestris og grannarve Minuartia stricta over tregransen.

På veien tilbake så vi en elg ved en saltstein noen km. fra Helin og i bakkene opp mot Tyinkrysset stoppet noen for å se på skogmarihand Dactylorhiza fuchsii og nattfiol Platanthera bifolia.

Noen hadde benyttet fridagen til annet enn botanisering også, som f.eks. å besøke noen av de mange minnene om gammel bondekultur som Vang er rik på.

Middag: Karbonader.

Torsdag 1. juli

Vi gikk fra Tyinkrysset sydover mot Grovstølen. Underveis passerte vi en forekomst av grønnkurle Coeloglossum viride. Deretter fortsatte vi langs stien mot Vesleåtjenn. Vi fikk både se og høre blåstrupe. Selv om berggrunnen var fyllitt, var det lite spennende botanikk p.g.a. alt morenematerialet og den sene våren. Også i knausene omkring Vesleåtjønn var det sparsomt planteutvalg, men tuearve Minuartia biflora, rødsildre Saxifraga oppositifolia og fjellkattefot Antennaria alpina ble funnet. Noen så også tårnfalk. Været var noe kjølig med vind, men skyene ga ikke fra seg noen nedbør i løpet av turen.

Det rikeste området på denne turen var en skrent i østlia av Børrenosi. Kjell hadde besøkt den på veien opp, og nå valgte en flokk av turfølget å gå bortom den på veien tilbake. Det ble funnet fjellskrinneblom Arabis alpina, rødsildre Saxifraga oppositifolia, dvergsoleie Ranunculus pygmaeus, tuesildre Saxifraga cespitosa, bekkesildre S. rivularis, tuearve Minuartia biflora, fjellkattefot Antennaria alpina og bergrublom Draba norvegica. Mye fjellstjerneblom Stellaria borealis ble også sett i nærheten av alpinanlegget.

Den ble også oppdaget korallrot Corallorhiza trifida i veikanten av riksveien like vest for Tyinkrysset, og det ble funnet småtveblad Listera cordata i bjørkeskogen.

Alle turgåerne rakk tilbake til hotellet før bygeværet satte igang igjen på ettermiddagen. Noen valgte å bruke ettermiddagen til en biltur inn til Eidsbugarden, og noen av disse igjen besøkte rødsildre-forekomsten ved Sletterust på veien tilbake.

Middag: Lakseskiver.

Fredag 2. juli

Været var bedre med lange perioder med sol det meste av dagen. Bare sent på ettermiddagen kom det inn noen regnbyger.

Vi kjørte ned til edelløvskogsreservatet ved Tøso Vi oppholdt oss hovesaklig i lia øst for reservatet.  Dette var et bratt og vanskelig framkommelig terreng med tett bakkevegitasjon og gamle veltede trær over steinene i ura. Men, langs bekken var det enger som det var lettere å ta seg fram i. Av løvtrærne som vi passerte kan nevnes alm Ulmus glabra, hassel Corylus avellana, osp Populus tremula, rogn Sorbus aucuparia og hegg Prunus padus.

Men det var bakkefloraen som interesserte oss mest. Vi fant tysbast Daphne mezereum, firblad Paris quadrifolia, myske Galium odoratum, marinøkkel Botrychium lunaria, liljekonvall Convallaria majalis, smalfrøstjerne Thalictrum simplex ssp. simplex, kantkonvall Polygonatum odoratum, kranskonvall P. verticillatum, brudespore Gymnadenia conopsea, skogmarihand Dactylorhiza fuchsii, nattfiol Platanthera bifolia, bergfruer Saxifraga cotyledon, skåresildre S. adscendens, bakkefiol Viola collina, lifiol V. canina ssp. montana, bleikflytre Luzula pallidula, lodnebregne Woodsia ilvensis, fjell-lodnebregne W. alpina, dvergmispel Cotoneaster scandinavicus, bakkesøte Gentianella campestris ssp. campestris, tårnurt Arabis glabra, fingerstarr Carex digitata og marigras Hierochloë odorata. Ellers fikk vi et par godbiter når vi kom over drakehode Dracocephalum ruyschiana og legesteinfrø Lithospermum officinale.

Vel nede ved veien vandret vi ca. 1 km østover og passerte en skråning med nærmere tusen bergfruer Saxifraga cotyledon. Elin døpte veien for Dronningveien. Her fant vi også drakehode Dracocephalum ruyschiana, fjell-lodnebregne Woodsia alpina, småbergknapp Sedum annuum, lognebergknapp S. villosum, hvitbergknapp S. album, skogmarihand Dactylorhiza fuchsii, nattfiol Platanthera bifolia, dvergforglemmegei Myosotis stricta, fuglestarr Carex ornithopoda, vill-lin Linum catharticum, snøsildre (kjempestor) Saxifraga nivalis, gulsildre S. aizoides og hengepiggfrø Lappula deflexa.

Noen hadde dradd bort til de gamle møllene ved Leine og funnet olavsstake Moneses uniflora og marinøkkel Botrychium lunaria. Her har man restaurert noen gamle vanndrevne møllehus på meget informativ og fin måte, og stedet kan anbefales for dem som skal på gjennomreise gjennom Vang.

En bil dro til en gråor/osp-urskog nord for Leirhol. Her ble det funnet krattfiol Viola mirabilis. Ellers så de på lavarter, og da spesielt på årenever-arter. Det ble funnet bikkjenever Peltigera canina, kystårenever P. collina, smånever P. didactyla, frynsenever P. elisabethae, mattnever P. malacea, fingernever P. polydactyla og skjellnever P. praetextata. På en gammel ospestamme ble det funnet skorpelaven Peziza repanda.

Etterpå dro de fleste tilbake til Tyinkrysset og gikk opp i skrenten som vi besøkte første dag. Denne dagen var det pent vær, i motsetning til turen hit søndgen før. Nye arter ble fjellkvann Angelica archangelica ssp. archangelica, bleikvier Salix hastata, fjellmarinøkkel Botrychium boreale, gulsildre Saxifraga aizoides og skåresildre Saxifraga adscendens.

Middag: Reinsdyrstek

Lørdag 3. juli

Dette var hjemreisedagen. Etter frokost dro de fleste avgårde. Kåre tok seg en ekstra tur opp under Stølsnosi før han satte kursen hjemover. Da fant han en marinøkkel som ved første øyekast så ut til å være fjellmarinøkkel Botrychium boreale, men ved nærmere studier viste seg å være handmarinøkkel B. lanceolatum.

Da gjenstår det bare å takke alle for fin uke !!