Telemark Botaniske Forening

  

Førstesiden

 Forrige side

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  

 

 

 

 

 

 

 Toppen

 


Sommerekskursjon til
MØN
20. juni - 27. juni 1998

Referat ved Bjørn Erik Halvorsen

Botanisk midtsommer på Møn.

Telemark Botaniske Forening (TBF) har hatt sommerekskursjon til Danmark to ganger tidliger. I 1990 hadde vi en svært vellykket uke på Bornholm. I 1992 besøkte vi Sønderjylland og hadde blant annet fine dager i marsken. Og i 1998 dro vi atter til Danmark for å besøke øya Møn syd for Sjælland. TBF har hatt som nesten ubrutt tradisjon, å være annenhvert år i Norge og annenhvert år i enten Sverige eller Danmark. I og med vi var i Västergötland i 1997 skulle vi etter dette systemet ha vært i Norge i 1998, men det var enstemmighet i styret om at denne sommeren ville foreningen til Møn. Noe kritikk måtte styret tåle for denne avgjørelsen, men nå i ettertid er vi svært fornøyd med at vedtaket ble slik som det ble.

Tidspunktet ble lagt slik at det fortsatt skulle være mulig å få se etternølere av Møns tidlige orkidéer samtidig som skoleferien skulle være i gang for ikke å utelukke foreningens mange medlemmer blant lærerne. Derfor ble St.Hans-uka valgt. Vi tok først kontakt med Møns Klint Vandrerhjem, men her var det allerede fullt. Det neste stedet, som vi tok kontakt med, var Pension Elmehøj i Elmelunde. Ingen i foreningen hadde noen gang vært der, men framstillingen i en av Møns turistbrosjyrer overbeviste oss. Vi fikk positivt svar tilbake på en telefax-henvendelse om reservering av plass for 30 personer.

I en periode hadde vi godt over 30 personer som var interessert i turen, men når uka nærmet seg, var antallet redusert til 24. Disse fikk en variert uke som var rik på opplevelser. Framfor alt ble det en uke rik på botaniske godbiter.

Jeg vil benytte anledningen til å sende en takk til Kjell, Bente, Olaf og Esther for å ha hjulpet til med planleggingen av turen. Bente har hjulpet til med å skaffe adresser til mulige overnattingsteder og skaffet tilveie annet brosjyremateriale. Kjell har tatt seg av den botaniske planleggingen og hadde blant annet en ferdig artsoversikt på norsk for en rekke steder rundt på Møn. Olaf har tatt imot påmeldinger og besørget betalingen av depositum til Pension Elmehøj.

Bjørn Erik

Vitenskapelige plantenavn er i overenstemmelse med Lids Norsk Flora 1994.

Møn

Øya Møn, som ligger i Østersjøen sydøst for Sjælland, er nesten 3 mil lang og i gjennomsnitt 1 mil bred. Den er dominert av oppdyrket jordbruksland, men har likevel tre markante skogsområder, Ulvshale Skov i nord, Fanefjord Skov i syd og Klinteskoven langs østkanten av øya. Det meste av øya er flat, som Danmark ellers, men stedvis finnes kalkformasjoner som er dannet i siste istid, og som gir svært kuperte soner med bratte skrenter. Møns Klint er den mest kjente av disse sonene der østenden av øya stuper i en over hundre meter høy skrent ned mot Østersjøen. Her finner man også øyas høyeste punkt, Aborrebjerg, med sine 143 m.o.h.

Kysten er dels dominert av slike skrenter, noen steder ren kalkbergart og andre steder dekket av tett vegetasjon, og dels av de flate områdene som  fortsetter ut i sjøen og danner fine strandsoner. Disse strandsonene består stedvis av sanddynelandskap og noen steder av våtmarker, som er perfekte fuglereservater.

Geologisk ble kalkmateriale (skrivekritt), på grunn av at to istunger møttes her under avslutningen siste istid, presset opp fra kalklag på havbunnen. Disse kalklagene ble dannet som sedimenter i det såkalte "Kritthavet" for ca. 100 milioner år siden, og man kan gjøre fine fossilfunn. I Kritthavet fantes også kiselholdige organismer, som man i dag kan finne igjen i form av flintklumper.

Stedvis har krittlagene fått iblandet soner med morenemateriale som isen førte med seg, noe som gjør lagene ustabile og stedvis rasfarlige. Regnvann fører også til en kontinuerlig oppløsning av krittoverflaten, noe som tydelig kan kan sees i sjøen på utsiden, der vannet ofte er hvitt som melk. Denne utvaskingen fører også til rasrisiko. Ravklumper, som er dannet fra harpiks i tertiærtiden, kan man også gjøre gode funn av langs strendene.

Befolkningmessig består øya av en rekke mindre tettsteder og et par småbyer. Stege, som har sin historie tilbake til middelalderen, er øyas administrative sentrum og har et allsidig handelstilbud. Turdeltakerne besøkte Stege flere ganger, dels for å besøke posthuset og dels for å gjøre andre innkjøp. Vi opplevde Møn-befolkningen som et vennlig og gjestfritt folk, som visste å sette pris på sin praktfulle øy.

Elmelunde.

Vi bodde i tettstedet Elmelunde, som ligger ca. 7 km. øst for Stege midt på den østre delen av Møn, med jordbruksland på alle kanter. Stedet er i første rekke kjent for sin kirke med godt bevarte kalkmalerier fra 1400-tallet. Foruten de religiøse motivene gir disse freskene et godt innblikk i hvordan folk levde på den tiden de ble laget. Disse freskene regnes blant Europas best bevarte fra denne tiden. Også i kirkene i Fanefjord og Keldby kan man studere tilsvarende fine arbeider. Ellers er det en praktfull prekestol og altertavle i kirken. Botanikere som drar til Møn bør bevilge seg et besøk i denne kirken.

Ravbutikken Hjertehuset ble mye besøkt i løpet av uken. Eieren som selv gikk langs strendene for å lete etter rav, og som selv slipte materialet til fine figurer etterpå, bedåret flere av våre kvinnelige deltakere. Men det var også fine ting som han hadde å tilby. Spesielt var rav-hjertene populære.

Det var ellers en del interessant botanikk for nordmenn langs veikantene i Elmelunde. Vi fant blant annet krypmure (Potentilla reptans), krokhals (Anchusa arvensis), orientveronika (Veronica persica), nonsblom (Anagallis arvensis), fôrvikke (Vicia sativa), rødsvæve (Hieracium aurantiacum), vrangtvetann (Lamium confertum) og fliktvetann (Lamium hybridum).

Pension Elmehøj.

Satedet vi lå på het Pension Elmehøj. Bygningen ble påbegynt i 1926 og innviet som aldershjem i 1931, og det fortsatte å være aldershjem fram til 1991. De to fløyene på sydsiden ble bygd på straks etter krigen. Brit Olifent hadde i ungdomsårene arbeidet på Pension Bakkegården, og siden bodd fem år i Australia, der giftet seg med fåreavleren Jonathan. Da aldershjemmet i Elmelunde ble til salgs i 1991, slo de til og kjøpte stedet for å drive det som et vandrerhjem-lignende pensjonat. De har lagt ned mye arbeid i stedet for å få det slik som det ser ut i dag, og fint er det da også blitt.

Vi var svært fornøyd med Pension Elmehøj. Vi fikk oppleve et hyggelig og imøtekomment vertskap, og vi fikk mye mat og god mat. Det var også en stor hage i tilknytning til stedet hvor vi tilbrakte de fleste kveldene (når det ikke var spesielt spennende kamper fra fotball-VM i Frankrike, og det ble stor jubel da Norge vant over Brasil i de innledende kampene). I hagen bodde det pinnsvin, og fuglene sang lystig i trærne. Vi kunne også disponere fellesrom i kjelleren, men takket være det fine været, valgte vi å sitte ute på plenen i steden.

For vi må også berømme værgudene for fin planlegging av uken. Det regnet som kom, kom på nettene. Samtlige dager hadde vi enten lettskyet eller sol på utfluktene, og temperaturen var også passende for botanisering.

Pension Elmehøj viste seg også å være en spennede botanisk lokalitet. I plenen der vi satt om kveldene var det mengder av musekløver (Trifolium dubium) og langs oppkjørelsen sydfra fant vi svært interessante arter. Her sto det nemlig åkerstorkenebb (Geranium dissectum), blåmaure (Sherardia arvensis) og åkermarikåpe (Aphanes arvensis).

Lørdag 20. juni.

Alle kom fram i tide til middag (eller aftensmad som det heter på dansk). Vi slappet av i hagen ut over kvelden. For de fleste ble det et hjertelig gjensyn med kjenninger fra tidligere turer og ekskursjoner.

Søndag 21. juni.

Søndagen var en strålende dag på Møn. Sol fra skyfri himmel fra morgen til kveld. Bare en lett bris kjølnet litt på lufttemperaturen som lå på omkring 25 grader.

Etter frokost kjørte vi først til Høvblege bakkar. Dette er et fredet område ikke langt fra Pension Bakkegården ved Busene. Allerede der vi parkerte fikk vi de første botaniske opplevelsene med mengder av byreseda (Reseda lutea). Et lite stykke oppe i stien passerte vi et stort felt med luktvikke (Vicia tenuifolia), men den store opplevelsen fikk vi når vi kom forbi buskvegetasjonen. Vi var klar over at det fantes berglin (Linum austriacum) her, men at hele bakken skulle være full av den, omtrent som en blåklokke-eng hjemme, kom overraskende på oss. Og ikke nok med det, bakken var også full av blomstrende esparsett (Onobrychis viciifolia). Den himmelblå-fargede linen og den rødrosa esparsetten gav et fantastisk fargespill sammen med gul byreseda. Ellers må også pimpernell (Sanguisorba minor) nevnes, som det også finnes en del av i enga.

Når vi kom over toppen dukket nye arter opp. Vi kom nå inn i et beitet område, men likevel var det spennende ting å se. De fleste purpurnøklene (Orchis purpurea) var blomstret av. Men, etter noe leting fant vi en plante som fortsatt hadde en del blomster. Stor skogfrue (Cephalanthera damasonium) vakte også begeistring, fordi mange av oss aldri hadde sett denne arten.

Ut over disse fine tingene fikk vi også se mye stortveblad (Listera ovata), mengder av skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii) og en og annen grov nattfiol (Platanthera chlorantha). Vi fant også sanikel (Sanicula europaea), lodnefiol (Viola hirta), lodnefølblom (Leontodon hispidus), vill-lin (Linum catharticum), bukkebeinurt (Ononis arvensis), dvergtistel (Cirsium acaule), knollsoleie (Ranunculus bulbosus) og et felt med ormetunge (Ophioglossum vulgatum). Anne bekreftet en skjellpiggsopp (Sarcodon imbricatus) som til en forandring vokste på en morken stubbe. Vi fant også blåstarr (Carex flacca), skogstarr (Carex sylvatica) og kjempesvingel (Festuca gigantea).

Vi kjørte forbi Pension Bakkegården fram til neste stopp ved ei myr med navn Bødkermosen. I veikanten der vi parkerte fant vi askerstorkenebb (Geranium pyrenaicum) og på veien ned til myra passerte vi hanekam (Lychnis flos-cuculi), men den store opplevelsen ble de store mengdene av kongsmarihand (Dactylorhiza majalis). En mengde bilder ble tatt og vi glemte rent de kuene og den ene oksen som beitet rolig i kanten av myra. Ellers fant vi også kamgras (Cynosurus cristatus), gråsiv (Juncus inflexus), vasskjeks (Berula erecta), stormjølke (Epilobium hirsutum), dunmjølke (Epilobium parviflorum) og englodnegras (Holcus lanatus).

Neste stopp ble ved fyret ved Busene Have. Etter en lunch, der vi betraktet skarver ute i Østersjøen, tok vi en tur ut langs klinten. Allerede der vi spiste sto åkermarimjelle (Melampyrum arvense) og vi kunne studere en rekke fargevarianter, fra gul til mørkt violett, på lusern (Medicago sativa ssp. sativa og ssp. falcata med en rekke mellomvarianter). Langs kanten av kornåkeren sto mengder av lodnefaks (Bromus hordeaceus), gulmaure (Galium verum) og tindved-buskene (Hippophaë rhamnoides) sto tett. Vi fikk også se sikori (Cichorium intybus), småstorkenebb (Geranium pusillum), lodnestorkenebb (G. molle), veghaukeskjegg (Crepis biennis), villtimotei (Phleum pratense ssp. nodosum), skabiosa (Scabiosa columbaria), stjernetistel (Carlina vulgaris), prydfaks (Bromus lanceolatus), svimekjeks (Chaerophyllum temulum), naverlønn (Acer campestre), leddved (Lonicera xylosteum), kjempesvingel (Festuca gigantea), strandsvingel (Festuca elatior), strandkveke (Elymus farctus), geitved (Rhamnus catharticus) og spolebusk (Euonymus europaeus). Ned mot stranda fant noen sodaurt (Salsola kali) og stor gjeldkarve (Pimpinella major).

Vi avsluttet dagen her og koste oss i hagen på Elmehøj ut over ettermiddagen.

Mandag 22. juni.

Etter et kraftig tordenvær på natta og et regnvær som fortsatte mens vi spiste frokost vurderte vi å holde oss langs strendene denne dagen. Men denne dagen fikk vi også besøk av forfatteren av boka "Møn rundt", Lis Ravnsted-Larsen, og når hun kom mente hun at det allerede var tørket såpass opp at man kunne legge turen til Klinteskogen. Mange benyttet anledningen til å kjøpe boka hennes i og med hun hadde kjøpt opp hele restopplaget fra forlaget og solgte den nå til nedsatt pris.

Ytterligere et av  TBF's medlemmer var med oss denne dagen og neste dag,  Lykke Vang Pedersen fra Helsingør.

Vi kjørte til Møns Klint vandrerhjem og gikk inn i beiteområdene i Jydelejet. Vi fikk forklart begrepet overdrev som var det som lå utenfor de dyrkede arealene, og som ofte ble benyttet til beite. Det var forsøkt med sauer i denne delen av Klinteskogen, men dette ble for hard påkjenning på vegetasjonen. Nå beitet det Hereford kyr i engene, og antallet orkidéer var nå på vei opp igjen. Det største problemet besto nå i at mange folk gravde dem opp, selv om alle orkidéer på Møn er fredet, og i tillegg er all vegetasjon fredet i Klinteskogen.  Lis forklarte hvordan vekstligheten skiftet avhengig om man befant seg på kalkbakkene eller på morene-grunn i bunnen av dalene.

Av typisk buskvegetasjon i området kan nevnes bustnype (Rosa villosa ssp. mollis), tindved (Hippophaë rhamnoides), slåpe (Prunus spinosa) og hagtorn (Crataegus sp.).

Vi fant raskt dvergtistel (Cirsium acaule), legevendelrot (Valeriana officinalis), den lille geitskjeggen (Tragopogon pratensis ssp. minor), lodnestorkenebb (Geranium molle), grov nattfiol (Platanthera chlorantha), stivdylle (Sonchus asper), legesteinfrø (Lithospermum officinale), hjortetrøst (Eupatorium cannabinum), hvit oksetunge (Anchusa officinalis), dunkjempe (Plantago media) og avblomstrede utgaver av purpurnøkkel (Orchis purpurea). Det var for tidlig å identifisere de flangrene (Epipactis sp.) som vi passerte.

Vi ble også vist inn i et inngjerdet område som det ikke ble beitet i, og her fikk vi se et antall av salepsrot (Anacamptis pyramidalis). Det sto også skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii) i enga, så vi måtte se nøye på hver orkidé for å se om det var den ene eller den andre. Vi fikk også se flere høymol-arter denne dagen. I enga så vi byhøymole (Rumex obtusifolius) og hundehøymole (R. conglomeratus) og senere i skogen fikk vi se skoghøymole (R. sanguineus). Harry forklarte også forskjellen på småborre (Arctium minus) og skyggeborre (A. nemorosum).

Vi tok matpausa på kanten av klinten ved Jydeleie fald. Etter mat vandret vi opp for å se på klintformasjonen Store Taler. Underveis passerte vi fine utgaver av bergfaks (Bromus ramosus) og  naverlønn (Acer campestre), som det er mye av på Møns klint. Men mest begeistring vakte prakteksemplarer av stor skogfrue (Cephalanthera damasonium) og flotte fuglereder (Neottia nidus-avis).

På veien gjennom skogen over til Abborebjerg fant vi skogveronika (Veronica montana), skogbingel (Mercurialis perennis), tannrot (Cardamine bulbifera) og sydlig skogstjerneblom (Stellaria nemorum ssp. glochidisperma).

Under en kort stopp på Aborrebjerg, som med sine 143 m.o.h. er Møns høyeste punkt, fortalte Lis at dette var et av de få stedene i Danmark hvor det ble montert skitrekk om vinteren. Etter en kort matrast gikk vi tilbake til bilene og kjørte til Hotel Store Klint.

Vi oppsøkte først et sted der vi hadde fått fortalt at det skulle finnes lodneperikum (Hypericum hirsutum). Men etter noe søking ga vi opp dette stedet. Underveis tilbake til Store Klint passerte vi skogfaks (Bromus benekenii), skogskorn (Hordelymus europaeus), skogsvingel (Festuca altissima), rødflangre (Epipactis atrorubens) og skogforglemmegei (Myosotis sylvatica).

Men høydepunktet blei likevel når vi kom i åsen syd for Store Klint hotell, der vi fant mengder av rød skogfrue (Cephalanthera rubra), og en av dem hadde hele 24 blomster, knoppene medregnet. I dette området fant vi også sandskrinneblom (Arabis arenosa). På veien ned til bilene passerte vi dessuten munkehette (Arum maculatum), agderstarr (Carex divulsa) og skogveronika (Veronica montana). Noen var også halvveis nede i trappa mot stranda under klinten og så på kjempesnelle (Equisetum telmateia).

Etter dette reiste vi tilbake til Elmehøj og koste oss i hagen før middag.

Tirsdag 23. juni.

Denne dagen startet med solskinn og fortsatte med lettskyet vær resten av dagen. Vi la turen vestover mot Ulvshale og stoppet ved brua over til Nyord. Vi vandret ut langs stranda på nordsiden og fant engnellik (Dianthus deltoides), mengder av strandkarse (Lepidium latifolium) og hjortetrøst (Eupatorium cannabinum). I en våt grop fant vi hvitleggsoleie (Ranunculus baudotii) og to former av småvass-soleie (R. aquatilis var. aquatilis og var. diffusus).

Vi fortsatte inn i skogen og fikk se sandstarr (Carex arenaria) på veien inn. Denne skogen var beiteland fram til midt på 1800-tallet, noe som forklarer hvorfor vi stedvis kunne se alle hageeieres skrekk, engkransemose (Rhytidiadelphus squarrosus) i den. Siden har den nærmest ligget urørt, og vi fikk oppleve en praktfull gammel skog med høye einerbusker (Juniperus communis), gamle furuer (Pinus sylvestris) og en rekke andre treslag. Det var fantastiske einstape-felt (Pteridium aquilinum ssp. aquilinum), der mange var høyere enn oss selv. Vi fant sølvpoppel (Populus alba), villapal (Malus sylvestris), mengder av lundstjerneblom (Stellaria holostea), og omsider fant vi også tarmvrirogn (Sorbus torminalis). Men vi må heller ikke glemme å nevne all myggen.

Etter hvert kom vi ut ved Vogterhus og der fant vi blidnesle (Parietaria officinalis) og esparsett (Onobrychis viciifolia). En liten gruppe fortsatt inn i beiteområdet og kom seg greit forbi kuene, men ikke fullt så greit forbi sumpfeltene. Vi fant strandkryp (Glaux maritima), tusengyllen (Centaurium littorale), dvergsmyle (Aira praecox) og rustsivaks (Blysmus rufus). Omsider kom vi oss ut til sanddynene og fant sandskjegg (Corynephorus canescens), strandflatbelg (Lathyrus japonicus ssp. maritimus), blåmunke (Jasione montana), filtpestrot (Petasites spurius), tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata), strandmelde (Atriplex littoralis) og sodaurt (Salsola kali). Etter noe leting fant vi også strandtorn (Eryngium maritimum).

Vi gikk rundt enga på veien tilbake og fant sandtimotei (Phleum arenaria), firfrøvikke (Vicia tetrasperma), vanlig nattfiol (Plantanthera bifolia), skjoldblad (Hydrocotyle vulgaris) og vi vasset i saltsiv (Juncus gerardii).

Vi vandret tilbake til bilene og tok matpause bak et lunt kratt. Her fant vi stripekløver (Trifolium striatum), vassveronika (Veronica anagallis-aquatica), engelsk skjørbuksurt (Cochlearia anglica) og storengkall (Rhinanthus serotinus). På den andre siden av hovedveien fant vi hunderot (Ballota nigra), hagekjørvel (Anthriscus cerefolium) og giftkjeks (Conium maculatum).

Etterpå dro vi til Nyord, som er en koselig liten by. Brit sang "Kirken den er et gammelt hus" inne i kirken og vi ble rent rørt. Vi besøkte også etter tur den legendariske, bittelille foretningen til Lilly. De mange praktfulle hagene må også nevnes, i tillegg til at vi gikk forbi noen bulmeurt-planter (Hyoscyamus niger). Rolf ba om å få inkludert avosett og lerkefalk i referatet, for sammen med  Målfrid hadde de brukt noe av tiden til å betrakte det rike fuglelivet.

En del av oss opplevde St. Hansaften på stranden ved Klintholm havn. For oss var det uvanlig å oppleve at man fremdeles på symbolsk måte brente heksa på bålet. Men vinden var sur denne kvelden, så vi dro relativt tidlig tilbake til Elmehøj og fotballkampen mellom Norge og Brasil.

Onsdag 24. juni.

Onsdag var den såkalte "fridagen", da alle kunne lage sitt eget program. Det var varmt sommervær hele dagen, og noen benyttet anledningen til å ta sesongens første sjøbad.

Noen dro til Klintholm havn og gikk langs stranda østover. Av spesielle ting de fant kan nevnes kardeborre (Dipsacus fullonum), kjempesnelle (Equisetum telmateia), veghaukeskjegg (Crepis biennis), svartsennep (Brassica nigra), nonsblom (Anagallis arvensis) og en hageform av griseblad (Scorzonera sp.) som vi ikke greide å bestemme selv om vi brukte Mossbergs flora, Lids flora og en dansk flora. Ellers kan det nevnes at det var store mengder med tindved (Hippophaë rhamnoides).

Noen dro til Fanefjord og fant lodnevikke (Vicia villosa). På norsiden av Fanefjord fjord ble det funnet havbendel (Spergularia maritima), strandrødtopp (Odontites litoralis) og dansk skjørbuksurt (Cochlearia danica). I Fanefjord skog blei det funnet stortrollurt (Circaea lutetiana), skogkarse (Cardamine flexuosa), mongolspringfrø (Impatiens parviflora) og slakkstarr (Carex remota).

Torsdag 25. juni.

Været var strålende og vi dro ut til stranda ved Ulvshale. Først gikk vi ut langs sanddynene mot Mågenakken. Langs den mest brukte delen av stranda fant vi tranehals (Erodium cicutarium), sandfaks (Bromus sterilis), mengder av kystfrøstjerne (Thalictrum minus), strandflatbelg (Lathyrus japonicus ssp. maritimus), mengder av filtpestrot (Petasites spurius), sandsvingel (Festuca polesica), asparges (Asparagus officinalis), mengder av markmalurt (Artemisia campestris), blåmunke (Jasione montana), hårsveve (Hieracium sp.) med lange renninger, sandskjegg (Corynephorus canescens), sodaurt (Salsola kali) og strandarve (Honkenya peploides).

Lenger borte i sanddynene fant vi noe vi mener må være kuleullurt (Filago vulgaris). Vi er ikke helt sikre i og med den bare var i knopp. Så passerte vi strandtorn (Eryngium maritimum), krushøymole (Rumex crispus), tangmelde (Atriplex prostrata ssp. prostrata), flikmelde (Atriplex prostrata ssp. calotheca), strandmelde (Atriplex littoralis), taresaltgras (Puccinellia capillaris), engnellik (Dianthus deltoides), tusengyllen (Centaurium littorale), sandstarr (Carex arenaria) og kryssingen mellom bergrørkvein (Calamagrostis epigejos) og sandrør (Ammophila arenaria) som går under navnet Østersjørør.

I et noe våtere område bak sanddynene fant vi engmarihand (Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata), skjoldblad (Hydrocotyle vulgaris), ormetunge (Ophioglossum vulgatum), gul frøstjerne (Thalictrum flavum) og hjortetrøst (Eupatorium cannabinum).

Etter matpause og en dukkert i Østersjøen fortsatte vi inn i hedelandskapet på den andre siden av hovedveien. Her fant vi heisiv (Juncus squarrosus), rundsoldogg (Drosera rotundifolia), smal dunkjevle (Typha angustifolia), nattfiol (Platanthera bifolia), dronningstarr (Carex pseudocyperus), duskstarr (Carex disticha), engstarr (Carex hostiana) og mengder av grøftesoleie (Ranunculus flammula). Vi så også grønne, langbente frosker. Vi la også merke til de langstilkede sporehusene på brembjørnemose (Polytrichum longisetum), en mose som en kan finne på elvebanker i norske fjell.

Vi fortsatte videre over telefonstien og inn i et engområde med ballastsoleie (Ranunculus sardous), strandtiriltunge (Lotus glaber), knegras (Danthonia decumbens), vassrørkvein (Calamagrostis canescens), saltsiv (Juncus gerardii), knortestarr (Carex otrubae) og krypkvein (Agrostis stolonifera).

Langs veien tilbake så vi vintereik (Quercus petraea), bendelløk (Allium scorodoprasum ssp. scorodoprasum) og agderstarr (Carex divulsa). En huggorm forsvant inn i graset i veikanten. Rolf kunne berette om dvergterne og glente.

Noen tok en snartur innom den nedlagte sukkerfabrikken i Stege på veien tilbake og fikk se musebygg (Hordeum murinum), giftkjeks (Conium maculatum), mye apotekerkattost (Malva sylvestris), blidnesle (Parietaria officinalis), krabbekløver (Trifolium campestre), askerstorkenebb (Geranium pyrenaicum), reinfann (Tanacetum vulgare) og ullborre (Arctium tomentosum). Vi blei ikke så veldig imponert over det som ble funnet her, men så var vi heller ikke helt framme ved jordbassengene, der det skal være registrert hele 120 ulike fuglearter.

Fredag 26. juni.

Det kom litt regn i løpet av natta, men på morgenen klarnet det opp, og også dette ble en fin dag.

Vi kjørte til Hotel Store Klint, hvor vi parkerte, og vandret langs klintkanten ut til Sandskredsfald. Det er i seg selv en naturopplevelse å vandre på kanten av den 100-meter høye, hvite kalkveggen, og opplevelsen blir ennå rikere når man også har glede av plantelivet på kanten. Vi fikk se avblomstrede planter av marianøkleblom (Primula veris) og kusymre (Prumula vulgaris) og det skal også finnes hybriden mellom dem. Avblomstrede utgaver av lundfiol (Viola reichenbachiana) ble funnet, og vi så flere utgaver av flangrer (Epipactis sp.), men disse lot seg ikke bestemme i dette vekststadiet. Ellers fant vi praktfulle eksemplarer av stor skogfrue (Cephalanthera damasonium), mange fuglereir (Neottia nidus-avis), avblomstrede korallrøtter (Corallorhiza trifida) og en rød skogfrue (Cephalanthera rubra) nesten i blomst. Ved Puggaards Klint fikk vi se bergperikum (Hypericum montanum), flatrapp (Poa compressa), skogvikke (Vicia sylvatica) og skabiosa (Scabiosa columbaria). Ellers kjente vi igjen bergfaks (Bromus ramosus) og skoghøymole (Rumex sanguineus) fra tidligere i uken.

Ved Sandskredsfald tok vi matpause. Noen valgte å ta turen ned den flere hundre trinn lange trappen ned til stranda for å lete etter flint og rav som løsner fra kalkskrenten. Blekksprutfossiler blei også funnet. Vi gikk gjennom skogen tilbake til Hotell Store Klint. Langs Grimdalsvej fant vi skyggeborre (Arctium nemorosum), spolebusk (Euonymus europaeus), krusetistel (Carduus crispus), grov nattfiol (Platanthera chlorantha) og stortveblad (Listera ovata).

Ved Havrelukke som er et flott sted for purpurnøkkel (Orchis purpurea) tidligere på våren, fikk vi se spennende orkidéer. Vi fant en rar flangre (Epipactis sp.), som allerede var avblomstret, og som kan ha vært en kryssning med purpurnøkkel (Orchis purpurea), samt kryssningen mellom vanlig nattfiol (Platanthera bifolia) og grov nattfiol (P. chlorantha). Harry hadde også greie på snegler, og han kunne fortelle at vi så Monaca incarnata.

Langs Grønvejen passerte vi et felt med hundrevis av skogmarihand (Dactylorhiza fuchsii) og ved Djævlebakken fant vi overgangsformer mellom vanlig hundegras (Dactylis glomerata ssp. glomerata) og skoghundegras (Dactylis glomerata ssp. aschersoniana). Langs Kærlighedsstien fant vi lundkarse (Cardamine impatiens), skogfredløs (Lysimachia nemorum), krattmjølke (Epilobium montanum), myskegras (Milium effusum) og slakkstarr (Carex remota).

I løpet av denne dagen hadde vi fulgt gulmerkede vandringsleder, tatt snarturer inn og ut av smale stier og vandret inn i frodige felt som vi ønsket å se nærmere på. Det kom fullstendig overraskende på oss at vi på denne turen skulle finne en art som er utrydningstruet i Skandinavia, og som tidligere ikke er kjent fra Møn. Det var Sonja som først oppdaget den, og hun brøt av en grein på den for å spørre om hva det var for noe. Harry kjente den straks igjen, fordi han hadde sett den i yngre år, og han kunne fortelle at det var storjonsokkoll (Ajuga genevensis). Tilsammen fant vi fire blomstrende planter. For å beskytte funnstedet ønsker vi ikke å gi noen nærmere stedsangivelse. Undertegnede oppfordrer også de seks turdeltakerne som var tilstede når funnet ble gjort, om ikke å røpe stedet.

Sonja var bedrøvet over å ha brukket av en grein på en sterkt verneverdig art, men det var takket være dette at vi ble klar over den. Og den avbrukne greinen er nå inkludert i Olaf's herbarium. Senere på ettermiddagen orienterte vi Lis Ravnsted-Larsen om funnet, hun kom straks til Elmehøj og undertegnede ble med for å peke ut stedet. Hun tar seg av den videre rapportering av funnet.

Fra Hotell Store Klint dro de fleste til Liselund for å se på slottet og den flotte parken. Undertegnede hadde vært en tur innom der på onsdagen, og kan bekrefte at det er et fint parkanlegg, men ser ingen grunn til å gå inn på noen artsangivelser i dette referatet. Spesielt var det artig å studere buormene som holdt til langs kanten av tjernet og som ofte ble skremt ut i vannet, der de svømte til en roligere bredd.

Dette var den siste kvelden og vi var samlet i hagen på Pension Elmehøj etter middagen. Undertegnede vil på det varmeste takke for den flotte boken "Blomsternes Danmark" av Jens Gregersen og Bernt Løjtnant.

Lørdag 27. juni.>

Det var tid for hjemreise. Straks etter frokost satte alle kursen tilbake mot Sjælland og videre nordover.

Det hadde vært en strålende uke. Værgudene hadde lagt godviljen til alle dagene. Stedet vi lå på var yppelig egnet til vårt formål, og vi hadde fått utmerket stell og god mat. Og på toppen av det hele ble det en svært rik botanisk uke, med en rekke planter vi sjelden eller aldri finner i Norge, en rekke orkidéer, og et høydepunkt siste dagen med funnet av storjonsokkoll.

Jeg (Bjørn Erik) vil takke alle turdeltakerne for samværet !!!