Dvergtettegras

Telemark Botaniske Forening

Dvergtettegras Pinguicula villosa
vokser ikke bare i torvmosetuer
Beskrivelse av miljø
omkring dvergtettegras
i tre myrer i Røros
av Kåre Homble og Bjørn Erik Halvorsen

Telemark Botaniske Forening var i Røros kommune, og bodde på Vauldalen Fjellhotell, på ukesturen i juli 2001. Det ble en tur rik på opplevelser, både kulturelt og botanisk. En av opplevelsene som vakte stor begeistring var funnet av blomstrende dvergtettegras Pinguicula villosa.

Den uanselige arten var vanskelig å oppdage, men da vi først fikk øye på den, fant vi ut at den ikke kunne være sjelden i Røros kommune. I Skandinavia er dvergtettegras en nordøstlig art og er kjent vesentlig for å vokse i tuer på fattigmyr i fjellskogen, oftest blant rusttorvmose Sphagnum fuscum i rismyr. Noen vegetasjonsbeskrivelser fra fjellområdene i Sør-Norge viser også dette:

Nordhagen (1943, s. 533) har i sin vegetasjonsbeskrivelse fra Sikkilsdalen dvergtettegras som en av skilleartene for rismyr mot rishei, og i åtte vegetasjonsanalyser fra myr ved Nedre Sikkilsdalsvatnet (995 moh) inngår dvergtettegras i subalpin rismyr (Empetrum hermaphroditum-Betula nana-Sphagnum fuscum-sosiasjon) dominert av rusttorvmose Sphagnum fuscum, dvergbjørk Betula nana og fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum. Molte Rubus chamaemorus har i analyser der dvergtettegras inngår mindre dekning enn molte kan ha der dvergtettegras ikke vokser. (Se illustrasjon: fig. 184, side 536 fra denne avhandlingen.)

Dahl (l956, s. 242) har i sin vegetasjosbeskrivelse fra Rondane dvergtettegras i en analyse fra Høvringen, 990 moh, der den vokser i rismyr (Betuleto-Sphagnetum fuscae) dominert av rusttorvmose Sphagnum fuscum i bunnsjiktet, men der også klubbetorvmose Sphagnum angustifolium og furutorvmose/tvaretorvmose S. capillifolium/S. russowii (disse artene kan være vanskelig å skille opp mot fjellet) har stor dekning.

Men i sin beskrivelse av vegetasjonen i Sylene (1928, side 272) har Nordhagen med dvergtettegras som sjelden forekomst i en analyse (fra myr sør for Nedalen gård i Tydal), i intermediær blandingsrismyr (Sphagnum angustifolium-russowii-medium-reiche gemischte Zwergstrauch-Ass.), der tvaretorvmose Sphagnum russowii dominerer i bunnsjiktet, men der det også inngår rosetorvmose S. warnstorfii og kjøttorvmose S. magellanicum med stor dekning, og mye strengstarr Carex chordorrhiza.

I Røros kommune observerte vi dvergtettegras voksende i rusttorvmose Sphagnum fuscum (vanligst), rosetorvmose S. warnstorfii, klubbetorvmose S. angustifolium, furutorvmose S. capillifolium, såtesigd Dicranum elongatum og myrmuslingmose Mylia anomala. Det kunne være ganske tett feltsjikt av dvergbjørk Betula nana og røsslyng Calluna vulgaris, og ganske mye fjellkrekling Empetrum nigrum ssp. hermaphroditum. Derimot fant vi ikke dvergtettegras der det var stor dekning av molte Rubus chamaemorus. På hver av tre myrer vi besøkte noterte vi følgeplantene til dvergtettegras på fem voksesteder der det innenfor ca. 1/4 m² vokste minst fem planter av dvergtettegras: i blomst, i frukt eller bare rosetter. Resultatene er samlet i en tabell.

Vi la ellers merke til at det nok er på tuene, dominert av rusttorvmose, vi finner flest rosetter av dvergtettegras, men at den blomstret og fruktifiserte især på lågere tuenivå og i fastmatter. Individene som fortsatt blomstret da vi var i Røros, sto godt beskyttet ved tuene, og især mot kantene av myrene.

Lokalitetene var:

l. Voksested 1-5. UTM-koordinat (WGS84) 33V UK 480 469. Oppsøkt 19.07.01. Myr på SV-sida av merket sti mellom Volldalen (ved rv. 31) og Rutrøsa grenserøys; N for Ruttjønnan, 910 moh. Myra er åpen med fattig vegetasjon, våt og starrdominert i SØ, med mer innslag av tuer i NV, og med et sig mot SØ langs V-kanten. Dvergtettegras vokste især i området med torvmosetuer langs V-kanten Merk at dvergtettegras vokste sammen med både småtveblad Listera cordata (1) og vanlig tettegras Pinguicula vulgaris (4 og 5). Voksested 4 hadde ca 20 planter av dvergtettegras.

2. Voksested 6-10. UTM-koordinat (WGS84) 32V PQ 420 436. Oppsøkt 20.07.01. Myr VNV for Røragen gard, N for rv. 31, 695 moh.. Myra er åpen bakkemyr med rikmyrvegetasjon, stedvis kildepåvirket og med gjennomløpende bekk mot SØ, som ender i Røragens NV-ende. Stedvis forekommer, især mot myrkanten, tuer med torvmoser og ris. Dvergtettegras vokste på og ved disse tuene, og ofte sammen med rikmyrsarter.

3. Voksested 11-15. UYM-koordinat (WGS84) 32V PQ 435 428). Oppsøkt 19.07.01. Myr på N-sida av Røragen, 675 moh. I N er det rik bakkemyr med kildepåvirkninger fra tresatt kant, i S mot vatnet er det rismyr (mest nedbørsmyr) med spredt småfuru, der dvergtettegras vokste "overalt", og slik vi er vant til fra litteraturen.

Bemerkninger til tabellen: ”D” betyr at arten var mer eller mindre dominerende, ”+” at den var til stede. Funn av levermoser av slekten glefsemoser Cephalozia er ikke artsbestemt, og små levermoser kan også være oversett.

Littteratur:

Dahl, E. (1956): Rondane. Mountain vegetation in South Norway and its relation to the environment. - Skr. Norske Vidensk.-Akad, I Mat.-naturv. Kl. l956 Nr. 3

Nordhagen, R. (1928): Die Vegetation und Flora des Sylenegebietes. I. Die Vegetation. - Skr. Norske Vidensk.-Akad., I Mat.-naturv. Kl. 1927 Nr. 1

Nordhagen, R. (1943): Sikilsdalen og Norges fjellbeiter. En plantesosiologisk monografi. - Bergens Museums Skrifter Nr. 22

Tabell: Følgeplanter til Pinguicula villosa - dvergtettegras

Andromeda polifolia - kvitlyng

Betula nana - dvergbjørk

Calluna vulgaris - røsslyng

Empetrum nigrum ssp. herm. - fjellkrekling

Rubus chamaemorus - molte

Vaccinium myrtillus - blåbær

V. oxycoccus ssp. microcarpus - småtranebær

V. uliginosum ssp. uliginosum - skinntryte

V. vitis-idaea - tyttebær

Carex bigelowii - stivstarr

C. dioica - særbustarr

C. lasiocarpa - trådstarr

C. nigra ssp. nigra - slåttestarr

C. pauciflora -sveltstarr

C. rostrata - flaskestarr

C. vaginata - slirestarr

Deschampsia cespitosa - sølvbunke

Eriophorum vaginatum - torvull

Festuca ovina - sauesvingel

Molinia caerulea - blåtopp

Trichophorum alpinum - sveltull

Equisetum hyemale - skavgras

E. sylvaticum - skogsnelle

Bartsia alpina -svarttopp

Drosera anglica - smal soldogg

Listera cordata - småtveblad

Pedicularis oederi - gullmyrklegg

Pinguicula vulgaris - vanlig tettegras

Potentilla erecta - tepperot

Selaginella selaginoides - dvergjamne

Saussurea alpina - fjelltistel

Solidago virgaurea - gullris

Thalictrum alpinum - fjellfrøstjerne

Sphagnum angustifolium - klubbetorvmose

S. capillifolium - furutorvmose

S. fuscum - rusttorvmose

S. lindbergii - bjørnetorvmose

S. warnstorfii - rosetorvmose

Aulacomnium palustre - myrfiltmose

Dicranum elongatum - såtesigd

D. scoparium - ribbesigd

Pleurozium schreberi - furumose

Pohlia sphagnicola - torvniikke

Polytrichum strictum - filtbjørnemose

Tomentypnum nitens - gullmose

Cephalozia sp. - glefsemoser

Mylia anomala - myrmuslingmose

Cetaria islandica - islandslav

Cladonia arbuscula - lys reinlav

C. rangiferina - grå reinlav

C. stellaris - kvitkrull

Omphalina sp. - navlesopp

Til egne notater: